<?xml version="1.0" encoding="utf-16"?><rss xmlns:a10="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0"><channel><title>iPaper</title><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/RSS.ashx</link><description>iPaper Pages</description><lastBuildDate>Wed, 04 Jan 2012 18:13:17 +0100</lastBuildDate><a10:id>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/</a10:id><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=1</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=1</link><title>iPaper Page 1</title><description>NatioNaltheatrets repertoarmagasiN våren 2012 ANNA KARENINA av Lev Tolstoj</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=2</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=2</link><title>iPaper Page 2</title><description>Frøydis Armand Gisken Armand Bernhard Arnø Per Egil Aske Erland Bakker Petronella Barker Trond Brænne Kåre Conradi Tone Danielsen Pål Christian Eggen Eindride Eidsvold Per Christian Ellefsen Lena Kristin Ellingsen Marte Engebrigtsen Ole Christoffer Ertvaag Bjørn Floberg Gisli Örn Gardarsson Else Kåss Furuseth Per Frisch Stine Mari Fyrileiv Heidi Goldmann Laila Goody Tor Ivar Hagen Thorbjørn Harr Kim Haugen Endre Hellestveit Erik Hivju Mariann Hole Kjersti Holmen Andrea Bræin Hovig Jan Hårstad Anne Marit Jacobsen Ine Jansen Per Jansen Nader Khademi Anne Krigsvoll Birgitte Larsen Lasse Lindtner Anneke von der Lippe Mari Maurstad</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=3</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=3</link><title>iPaper Page 3</title><description>Henrik Mestad Anders Mordal Tone Mostraum Mattis Herman Nyquist Nils Ole Oftebro Liv Bernhoft Osa Anne Marie Ottersen Marian Saastad Ottesen Mads Ousdal Sverre Anker Ousdal Henrik Rafaelsen Kai Remlov Øystein Røger Jan Gunnar Røise Hermann Sabado Kjersti Botn Sandal Finn Schau Trond Espen Seim Ågot Sendstad Ingvar E. Sigurdsson Bjørn Skagestad Ole Johan Skjelbred Hennika Skjønberg Christian Skolmen Marte Magnusdotter Solem Thea Stabell Henriette Steenstrup Fransiska Sveinall Andrine Sæther Jan Sælid Fridtjov Såheim Pia Tjelta Anne Guri Tvedt Trine Wiggen Jon Øigarden</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=4</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=4</link><title>iPaper Page 4</title><description>4 om oss Kvalitet og relevans Nationaltheatret er Norges største teater og Oslos geografiske midtpunkt. Vi holder til i et praktbygg fra 1899 med tre faste scener under samme tak: Hovedscenen, Amfiscenen og Malersalen. Torshovteatret er Nationaltheatrets fjerde scene. Det ligger i kulturslottet Soria Moria på Oslos beste østkant, og blir drevet av selvstendige grupper fra Nationaltheatrets kunstneriske personale. Nationaltheatrets ensemble er landets ledende, og kun de aller beste iscenesettere fra inn- og utland inviteres til å realisere det kunstneriske programmet. Som festivalarrangør, gjestespillkurator og turnerende teater har Nationaltheatret en enestående internasjonal kompetanse. Den kunstneriske profilen kjennetegnes av regikunst på internasjonalt nivå, som bygger på et balansert repertoar av klassikere og samtidsdramatikk. Nationaltheatret er et heleid statlig aksjeselskap. Teatret har gjennomsnittlig et årlig publikumsbesøk på 210.000 (siste 10 år), har 230 årsverk og omsetter for 216 mill. kr. Nationaltheatrets repertoarmagasin Høsten 2012. Ansvarlig utgiver: Hanne Tømta. Redaktør: Ingrid E. Handeland. I redaksjonen: Kirsti Ellefsen, Jannik Finstad Wiberg, Stine Smemo Strachan og Anna Valberg. Omslagsfoto: Åse Holte. Layout: Odd-Arne Steen. Opplag: 12500. Trykk: Grøset trykk AS.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=5</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=5</link><title>iPaper Page 5</title><description>Kjære publiKum! innhold Forvandlingen Abigail`s party Anna Karenina Intervjuet: Henrik Rafaelsen Twilight Bar Frøken Julie Entropi Sokrates forsvarstale Den Internasjonale Ibsenprisen 6 9 12 14 18 20 22 24 26 28 32 33 34 36 HVA er det med teatret? Er du først blitt avhengig, er det vanskelig å finne gode erstatninger. Vi som elsker teater, kan se det samme stykket om og om igjen uten å bli lei – vi synes tvert imot at det er spennende å se hvordan tolkningen kan endre seg fra gang til gang. Noen ganger gledes vi over formen, andre ganger rives vi med av innholdet. Noen ganger er formen innholdet. «teatret er et refleKsjonsrom for de livene vi lever i dag, i dette samfunnet.» Men teater handler ikke bare om estetikk og følelser, eller gode historier og intelligente plot. Teater kan være anvendt filosofi. Det kan være terapi. For meg er teatrets største fortrinn at det er et vitne til livet, et sted hvor vi kan få orden i floker i vårt indre. Teatret er et refleksjonsrom for de livene vi lever i dag, i dette samfunnet. Familie, kjærlighet, makt og død. Det er det livet handler om. Det er hva teatret kan handle om. Og det er det det dreier seg om våren 2012 på Nationaltheatret. Forvandlingen gir et fysisk virtuost uttrykk for hvordan avvikere utstøtes av familien. I Anna Karenina handler det om hvordan begjæret kan ødelegge en familie, og hvordan jakten på den store kjærligheten fører til at vi ofrer barna på lidenskapens alter. I Twilight Bar inviteres vi til et komisk-politisk tankeeksperiment: Hva om høyerestående romvesener gav oss kniven på strupen – innfør global lykke eller bli utryddet! – hvordan ville vi ha taklet utfordringen? I Frøken Julie utforskes et helt nytt og moderne tabu – kvinnen som maktmisbruker – og i Entropi er det rusmisbrukernes harde virkelighet som brettes ut. Rus er også en hovedingrediens når Abigail’s Party – også kalt festen fra helvete – får premiere over påske. Når den braker løs, omrokeres hele titteskapet slik at du som publikum kan sitte oppe på scenen og se inn i salen. På Torshovteatret gjennomfører Komilaben sine to siste eksperimenter: Jåtåkdag og Håndtering i Spokane. Alt dette, og mer til, kan du lese om i denne utgaven av National. Besøk gjerne våre nettsider for mer informasjon, bilder og videoer fra de ulike forestillingene. Komilab La Ronde Praktisk informasjon UNG-redaksjon Spiller fortsatt Velkommen i teatret! Hanne Tømta Teatersjef</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=6</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=6</link><title>iPaper Page 6</title><description /><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=7</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=7</link><title>iPaper Page 7</title><description>forvandlingen Hovedscenen 6 7 forvandlingen Norgespremiere på Hovedscenen 14. januar 2012 av franz Kafka. oversatt av Øyvind berg. dramatisert og bearbeidet av david farr og gísli Örn gardarsson. regi: gisli Örn gardarsson. Med gisli Örn gardarsson, ingvar e. sigurdsson, gisken armand, ine jansen, Christian skolmen. Musikk og sangtekster: nick Cave og Warren ellis. scenografi: börkur jónsson. Kostymedesign: brenda murphy. lysdesign: björn helgason. lyddesign: nick manning. Maskør: greta bremseth. dramaturg: hege randi tørressen. Gislis forvaNdliNG Med halsbrekkende fysiske glansnumre og spesialskrevet musikk av Nick Cave har Gisli Örns Forvandlingen tatt pusten fra publikum verden rundt. EN kjekk, atletisk ung mann klatrer rundt på vegger og tak inne på Nationaltheatrets hovedscene. Når er han Gregor Samsa – hovedpersonen i Franz Kafkas marerittaktige novelle Forvandlingen. Men han er også regissør, skuespiller, akrobat og prisbelønnet verden over for sin nytenkning som teaterkunstner. Nå skal norsk publikum få oppleve denne regi-kometen og hans helt spesielle tolkning av Kafkas univers. etter hvert ubetydelig når virkeligheten forvandles til et mareritt og Gregor til et motbydelig, gigantisk insekt. Familiens forsøk på å opprettholde en vellykket fasade mislykkes. De føler avsky, forakt og skam, og greier ikke å forholde seg til at dette er deres egen sønn. Deres egen bror. Han har blitt ekkel og umenneskelig. Det gjør også dem grusomme og umenneskelige, i sin behandling av ham. Nytt blikk på kafka I fjor satte Nationaltheatret opp Kafka – komilab 4.1 på Torshovteatret, der Harald Eia ønsket å vise at Kafka faktisk kan være morsom. Det samme mener Gisli Örn. Kafka er komisk. Ofte tragikomisk. Det kommer tydelig frem i Forvandlingen, der det bisarre blandes med det vakre, det ekstreme med det dagligdagse og det tragiske med det lattervekkende. Er det kanskje noe i vår tid som gjør Kafka aktuell nettopp nå? Finnes det likhetstrekk mellom Kafkas mellomkrigstid og verden i dag, der statsledere trekker seg, kaos råder på mange områder, og det ligger an til et paradigmeskifte? Eller er det bare det dypt menneskelige og evig aktuelle ved Kafkas tragikomiske fremstilling av tilværelsen som gjør ham interessant? Når Gisli Örns Gregor Samsa bergtar oss som kravlende insekt, er det ikke bare fysiske glansnumre vi opplever. Vi ser også en mann som sakte er i ferd med å miste sin identitet og grepet på tilværelsen. Når fasadeN slår sprekker Franz Kafkas berømte novelle er utgangspunktet for regissør og skuespiller Gisli Örns internasjonale suksessforestilling Forvandlingen. I likhet med mange av oss leste han Kafka på skolen, men gjenoppdaget forfatteren i voksen alder etter å ha vært i Auschwitz. Dermed startet arbeidet med å skape en annerledes tolkning av Forvandlingen og av Kafkas univers. Vi befinner oss i Kafkas Praha i begynnelsen av det 19. århundre. Men tid og sted blir NiCk Cave Med på laGet Musikken utgjør en viktig del av denne forestillingen. Og den er spesialskrevet av ingen ringere enn Nick Cave. En mann som ikke har noe spesielt forhold verken til teater eller islendinger. Men Gisli Örn sendte rett og slett en mail til Mr. Cave og spurte om han ville samarbeide med ham. At han ville få ja, regnet han som lite sannsynlig, men hvorfor ikke prøve? Nick Cave hadde aldri før laget teatermusikk, men han hadde hørt om den unge islandske stjernen. Og sa ja. Dermed startet det helt spesielle samarbeidet mellom Gisli og Nick.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=8</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=8</link><title>iPaper Page 8</title><description>alle faMilier Har eN HeMMeliGHet I Forvandlingen aner vi Kafkas Tsjekkia og de vage forvarslene om nazismens grusomheter. Men det surrealistiske og marerittaktige landskapet Gisli Örn skaper, er like mye inni oss. Det kunne vært oss. Det kunne vært vår familie. Gisli Örn mener at Kafka definitivt er relevant i dag. – Alle familier har en hemmelighet, og noe av det jeg synes er mest interessant i Kafkas fortelling, er familien Samsas reaksjon på sønnens forvandling. Hvordan forholde seg til noe som er så grusomt? Hvordan greie å skjule det, fortrenge det? Hvor lenge kan man klare å leve med en mørk hemmelighet? grunnlegger av Teater Vesturport, av mange regnet som et av Europas mest interessante og nyskapende teaterkompanier. Vesturport ble nylig tildelt en av teaterverdenens gjeveste priser, The Europe Theatre Prize. Den kjente britiske anmelderen Michael Billington har skrevet at Vesturport sørger for at «ny energi sprøytes inn i blodårene til europeisk teater». Dette er første gang Gisli møter et norsk publikum som skuespiller og regissør, noe som ifølge ham oppleves som større enn å jobbe i Hollywood. For Gisli Örn regner seg nesten som norsk. Han vokste nemlig opp i Oslo og Bærum, og flyttet ikke til Island før han etter avslag fra Statens Teaterhøgskole søkte på teaterskolen på Island – Iceland Academy of the Arts – og kom inn. Siden har karrieren hatt en bratt stigende kurve. Nå er Gisli tilbake i landet han forlot for 20 år siden. For å vise oss hva han er god for. Gisli ÖrN GardarssoN: Gísli Örn Gardarsson er islandsk, men har vokst opp og bodd halve livet i Norge. Han er utdannet skuespiller ved Iceland Academy of the Arts, og har spilt, regissert og produsert over hele verden. Han var med på å starte Vesturport Teater på Island, som nylig ble tildelt The Europe Theatre Prize. Som skuespiller har han jobbet ved The National Theatre i London, The Royal Shakespeare Company, The Lyric Hammersmith og på West End i London. Gisli spilte Hassansin Leader i hollywoodfilmen Prince of Persia. I 2007 fikk Gisli nykommerprisen under filmfestivalen i Berlin for rollen i Children. BBC News har hyllet hans evne til å trekke unge publikummere til teatersalen, og Time Out Magazine kåret forestillingen Woyzeck til årets forestilling i 2006. I desember 2011 hadde han premiere på Robin Hood med the The Royal Shakespeare Company. Han holder også på med å utvikle forestillingen Bastards, som er basert på Brødrene Karamasov av Dostojevskij, sammen med oscarnominerte Richard LaGravenese. Bastards har premiere i juni 2012. tilbake soM superstJerNe Islendingen Gisli har de siste årene hatt stor internasjonal suksess, både som skuespiller og som regissør og tekst: kirsti ellefsen. foto: eggert Jonsson / åse Holte.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=9</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=9</link><title>iPaper Page 9</title><description>abigail`s party Hovedscenen 9 abigails party Norgespremiere på Hovedscenen 19. april 2012 av mike leigh. oversatt av trude marstein. regi: arthur nauzyciel. scenograf: riccardo hernandez. Kostymedesigner: ingrid nylander. lysdesigner: scott Zielinski. Koreograf: damien jalet. Maskør: greta bremseth / hege ramstad. dramaturg: mari vatne Kjeldstadli / olav torbjørn skare. abiGail’s party det handler om å se og bli sett, både på scenen og som publikum. ABigAil’S PArTy er alt som er typisk fra 70-tallet: det brune tapetet, slengbuksene, bartene, ananas og ost på tannpirkere og gin og tonic i glasset. Men dette er en forestilling som vel så mye reflekterer dagens samfunn. Første gang Abigail’s Party ble satt opp på et lite teater nord i London, var det ingen som kunne ane hvilken enorm suksess det skulle bli. Uansett hvor mange ekstraforestillinger de satte opp, ble det alltid utsolgt. BBC laget radioteater og en tv-innspilling som har fått kultstatus, og stykket har blitt spilt på scener over hele verden. Når det nå endelig settes opp på Nationaltheatret, gis det en ekstra vri. Leighs britiske karakterer flyttes til norsk virkelighet av en av Frankrikes hotteste reginavn. Nå gjester han Norge for første gang. «sannheten er at vi har gjerdet oss selv inn baK våre perfeKte fasader.»</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=10</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=10</link><title>iPaper Page 10</title><description>«AbigAil’s PArty er alt som er typisK fra 70-tallet: det brune tapetet, slengbuKsene, bartene, ananas og ost på tannpirKere og gin og toniC i glasset.» det perfekte liv Nauzyciel tar utgangspunkt i en samfunnsanalyse som mange vil være enige i. Vi lever i en tid hvor hverdagen blir mer og mer teatralisert og hvor selviscenesettelse er daglig kost. – Vi er mer og mer opptatt av vårt image og hvordan andre oppfatter oss, sier Nauzyciel. – Vi forsøker så godt vi kan å bygge perfekte liv gjennom huset, hunden, tv-en, barna, klærne, bilen og våre 500 venner på Facebook. Som Beverly i stykket spiller vi rollen som frie individer, mens sannheten er at vi har gjerdet oss selv inne bak våre perfekte fasader. Der inn sitter vi. Livredde for å miste det vi har brukt så mye tid, krefter og penger på, og fulle av frykt for det fremmede der ute. Hovedpersonene i stykket spiller sine liv slik vi spiller roller på teatret, forklarer Nauzyciel. se oG bli sett Mike Leighs svarte komedie handler om å se og bli sett. Nauzyciel vil at vi skal møte oss selv i døra som publikum. Ved hjelp av tribuner som plasseres oppe på selve Hovedscenen, omrokerer han hele titteskapsteatret. For publikum gir dette en helt ny synsvinkel. Ikke bare kan de følge med på karakterens spill om å se og bli sett. Publikum kan observere hverandre samtidig som de ser forestillingen. typisk Norsk Abigail’s Party er et ypperlig eksempel på hvordan Leigh skaper en hårfin balanse mellom</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=11</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=11</link><title>iPaper Page 11</title><description>abigail`s party Hovedscenen 10 11 Fra BBCs utgave av Abigail’s Party. Mike Leigh at the BBC er ute på DVD nå. oppHavsMeNNeNe Dramatikeren Abigail’s Party var Mike Leighs første store internasjonale suksess som regissør og dramaturg. Han har siden vunnet utallige priser, blant annet Amandaprisen, flere BAFTA-priser og Gullpalmen i Cannes for filmer som Vera Drakes hemmelighet og Hemmeligheter og Løgner. Hans filmer og teaterstykker blir ofte sett på som noe av det mest typisk engelske som finnes. Regissøren Oppsetningen er franske Arthur Nauzyciels regidebut ved Nationaltheatret. Han en av Europas fremste regissører, og har oppført produksjoner blant annet i Paris, Madrid, Chicago, Atlanta, Dublin, Boston, Buenos Aires, St. Petersburg, Athen og Reykjavik. Nauzyciel er kunstnerisk leder ved Centre Dramatique National Orléans. Til denne oppsetningen har han med seg lysdesigner og scenograf fra USA. stykkets plot Når tenåringen Abigail holder sin første fest, tvinges moren Susan over gaten til det noe mindre fasjonable paret Beverly og Laurence. En smigret Beverly går inn i rollen som den perfekte vertinne og pøser på med sprit, smiger og smalltalk. I selskapet er også de ny(rik)e naboene Angela og Tony. Etter hvert som promillen stiger, tilspisser samtalen seg, og deltakernes fordommer og forakt blottstilles i all sin heslighet. uutholdelig pinlighet, realisme og komikk. Man skulle kanskje tro at Leighs utlevering av britisk middelklasse ville være vanskelig å transponere over til norske forhold. Åpenbart ikke for en franskmann. Nauzyciel mener tvert i mot at norsk mentalitet kommer veldig godt til uttrykk i dette erkebritiske dramaet. Særlig drikkemønsteret. Han mener nemlig å ha kunnet registrere at vi nordmenn lett mister kontrollen i festlige sammenhenger med mye alkohol. Og selv om Leighs tekst er preget av tørr humor, ligger det en villskap og ulmer like under overflaten. tekst: stine smemo strachan / ingrid e. Handeland. foto: sigurd fandango / bbC.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=12</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=12</link><title>iPaper Page 12</title><description>12 Hovedscenen anna Karenina stykkets plot Anna Karenina er en overklassekvinne som er likt av alle. Hun er vakker, rik og et sosialt midtpunkt. Fallet er derfor dypt når hun bryter sitt ekteskap med ministeren Karenin, forlater sitt barn og gir seg hen til den flotte og tiltrekkende Vronskij. Karenin og den åtte år gamle sønnen Serjosja sitter igjen uten kone og mor, og begge sliter på hver sin måte med ensomhet og hevntanker. Samtidig rakner ekteskapet mellom Annas bror Stiva og Dasja fordi Stiva har vært utro for n’te gang. Dasjas søster Kitty har tilsynelatende trukket vinnerloddet og er forlovet med Vronskij. Når det går i vasken, velger hun å godta fornuftsekteskapet med bonden Levin. fra venstre: kai remlov pia tjelta bernhard arnø Henrik rafaelsen ågot sendstad daniil kirichenko erlend bakker laila Goody</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=13</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=13</link><title>iPaper Page 13</title><description>anna Karenina Hovedscenen 13 anna Karenina premiere på Hovedscenen 25. februar 2012 en versjon for scenen av armin petras etter lev tolstojs roman. oversatt av Kristian lykkeslet strømskag. regi: hanne tømta. Musikalsk ansvarlig: simon revholt. scenografi og kostymer: nora furuholmen. lysdesign: Øyvind Wangensteen. Maske: annikka andersen. dramaturg: Kristian lykkeslet strømskag / gerd stahl. Med ågot sendstad, Kai remlov, erland bakker, laila goody, pia tjelta, bernhard arnø, henrik rafaelsen, daniil Kirichenko / ernests barons. aNNa kareNiNa kjærlighet er en sykdom som rammer deg når du minst venter det. AnnA KArEninA er en mørk kjærlighetshistorie fylt av livslyst, skjønnhet og dramatikk, humor og galskap. I Armin Petras’ versjon viser ikke kjærligheten seg som noe varmt og varende. Tvert imot skildres den som en skjebnesvanger sykdom som lammer menneskers vilje og fornuft. barNets syNsviNkel Midt i dette sitter et barn og venter på sin mor. Barnet observerer og prøver å forstå, men ingen kan forklare ham hvorfor moren velger ham bort til fordel for et intenst, men kortvarig kjærlighetsforhold. Kan Anna forsvare å velge vekk sitt barn? I 1800-tallets russiske samfunn var svaret åpenbart nei, men Tolstoj klarer likevel å forsvare og sympatisere med Anna. Hvordan går det når Nationaltheatret flytter Annas skjebnevalg frem i tid? eN ModerNe sCeNeversJoN Kun syv personer er igjen etter at den tyske regissøren og dramatikeren Armin Petras har laget en ny versjon av Lev Tolstojs mursteinsroman om Anna Karenina. Den nær 1000 sider lange romanen har blitt til to og en halv time teater. Hanne Tømta har valgt en radikal og teatral bearbeidelse for å sette i scene den kjente dødsreisen til Anna. I Nationaltheatrets versjon vandrer de syv kjærlighetssultne karakterene hvileløst rundt på jakt etter nytt påfyll, nye bekreftelser. Se meg! skriker de ut i desperasjon. De gifte og gifteklare vandrer mellom hverandre, sidesprang og evig troskap – alle drømmer de om noe annet og mer enn det de kan få. karakterer i oppløsNiNG I denne sceneversjonen av Armin Petras er formen interessant i seg selv. Det er halvveis naturalistisk teater, men iblandet karakterenes kommentarer til egne handlinger, en slags indre monologer som blir til både fortelling og analyse av intensjoner. Det gir fremdrift i det ene øyeblikket og stillstand i det neste. Karakterene er med i scenene – også uventet – som tittere. Eller vitner. Eller som angivere av åpne eller skjulte reaksjoner hos de andre involverte. tekst: kristian lykkeslet strømskag. foto: åse Holte.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=14</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=14</link><title>iPaper Page 14</title><description>14 intervjuet henriK rafaelsen «du Kan være så rå og dyp du vil. det hjelper iKKe hvis ingen hØrer deg.» HENRIK RAFAELSEN er kjent for mange gjennom sine filmroller i limbo og Sykt lykkelig, men det er få som vet hvor sterkt navnet hans står i kunstneriske kretser, ikke bare i norsk teater, men blant eliten av internasjonalt anerkjente sceneinstruktører. Hanne Tømta betegner ham som en av norsk teaters best bevarte hemmeligheter. Når hun er i Berlin, ber den østtyske regilegenden Frank Castorf henne hilse. Til Henrik. Og han er en av den amerikanske teatergiganten Robert Wilsons yndlingsskuespillere. Nå gleder Tømta seg til å arbeide med ham i Anna Karenina. – Han er rett og slett en perle, sier hun. stiliG soM eN valeNtiNo Henrik var så vidt ferdig med skolen da han ble plukket opp av Robert Wilson. Ett drömspel hadde premiere på Stockholms Stadsteater i 1998. Det gikk i tre år og turnerte verden rundt. Fram til 2004 arbeidet han med de beste svenske regissørene på Stadsteatern, og han fikk være med da Frank Castorf satte opp Flukt av Bulgakov i 2001. Det store gjennombruddet kom i 2003 da han spilte fyrst Mysjkin i Alexander MørkEidems oppsetning av Dostojevskijs idioten. Publikum elsket den. Kritikerne elsket den. Lars Ring, den anerkjente kritikeren i Svenska Dagbladet, syntes han var «idealisk» i rollen som Mysjkin,</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=15</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=15</link><title>iPaper Page 15</title><description>henriK rafaelsen intervjuet 15 HovedsCeNeMaNNeN det som gjør Henrik sykt lykkelig, er en regissør som vil noe, et godt materiale og publikum som interesserer seg for de store spørsmålene i livet. og trekker fram måten han klarer å gi en troverdig gestaltning av et menneske på, uten å forstille seg. Han konkluderer med at «det lyser bokstavligen om honom». nærmest gammelmodig kristiansandsk, i flere av de mest nyskapende oppsetningene på Nationaltheatret. Han har dessuten en tendens til å havne i de store produksjonene på Hovedscenen: Markens grøde i 2007, Erasmus Montanus samme år, En midtsommernattsdrøm i 2009 og ibsenmaskin i 2010. Sist så vi ham i Runar Hodnes kompromissløse oppsetning av Othello våren 2011. Nå står han foran nok en hovedsceneutfordring. Han har takket ja til rollen som Vronskij, forføreren par excellence i Tolstojs storverk fra tsartidens Russland. regissøren: Hvis du visste hvorfor, så ville du ikke ha skreket. før oG etter ibseN Ibsenjubileet var et veiskille i Henriks karriere. Det var snakk om å gjøre Peer gynt med Wilson på Stadsteatern, men det trakk ut. Da Henrik la fram ideen for Det Norske Teatret, grep de sjansen. Lars Ring var på plass i Oslo under premieren i mai 2005. Dagen etter konstaterte Svenska Dagbladet at det var en kunstnerisk seier både for Wilson og Rafaelsen. Han var stilig som en Valentino, ifølge Ring – både flørtende og subtilt behersket. Henrik feiret Ibsen grundigere enn de fleste. Sommeren 2006 sto han på scenen både i hjembyen Kristiansand, som Brand i Stein Winges regi, og som Almers i Lars Noréns liile Eyolf på Nationaltheatret. Han hadde bodd elleve år i Stockholm, snakket flytende svensk, og hadde et ikke ubetydelig navn innen svensk teater. Oslo var upløyd mark. Siden han som tyveåring dro fra Kristiansand til Stockholm for å bli skuespiller, hadde han aldri bodd eller arbeidet i Oslo. Han takket ja da Eirik Stubø tilbød en plass på Nationaltheatrets skuespillerlag. Siden har han spilt på morsmålet, et dyptklingende og iNNsirkliNG av vroNskiJ I manuset beskrives Vronskij som en svært tiltrekkende mann, men Henrik vegrer seg for å forholde seg til Vronskij som en casanova. Det er like lite relevant som at han er russer, har grevetittel og ifølge Tolstoj begynner å bli tynn i håret. Alt sånt må oversettes, mener Henrik. Til noe som er sant og virkelig for oss. – Det er noe som skurrer med Vronskij, påpeker han. – Han er liksom litt på vei ned. Anna sier jo også nei til ham i starten. Jeg tror det handler om at han er på rett plass til rett tid. Hadde Anna vært en fri kvinne, er det ikke sikkert hun hadde falt for Vronskij i det hele tatt. Henrik klarer seg nok i rollen som forfører likevel. I limbo er han troverdig som Line Verndals utro ektemann. I Sykt lykkelig er det Agnes Kittelsen som faller pladask for ham, mens hans kone, spilt av ingen ringere enn «søs» fra Krøniken, går til ganske drastiske skritt for å få ham tilbake. Kanskje treffer han spikeren på hodet når han formulerer hvorfor han ikke engang vil forsøke å leve opp til playboy-klisjeen: – Ikke at jeg vet så mye om det, men jeg innbiller meg at menn som har ambisjoner om å være attraktive for kvinner, ikke er det. HeNriks Metode Det er helt i starten av prøveprosessen. Han har lest romanen grundig og sceneversjonen flere ganger. Nå har han så vidt begynt å danne seg et inntrykk av de ulike karakterene. Vronskij er fortsatt en mystisk, uklar figur. Og akkurat sånn vil han at det skal være. I tillegg til dyplesning av materialet, helst før han vet hvilken rolle han skal spille, går Henriks metode ut på å være så uvitende, åpen og naken som overhodet mulig. For mye analyse står bare i veien. Han illustrerer det med en anekdote. – Det var en gang en skuespiller som skulle skrike i en scene, og som ville at regissøren skulle fortelle ham hvorfor han skulle skrike. Da svarte</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=16</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=16</link><title>iPaper Page 16</title><description>16 intervjuet henriK rafaelsen «det handler om å ville noe. å iKKe bare gulpe opp noe gammelt man Kan fra fØr.» løGN oG forstillelse Noe er på ferde i moderne teater. Begrepet «karakter» er i ferd med å gå i oppløsning. Det er mer og mer vanlig at dramatikere skriver stykker hvor skuespillerne sklir inn og ut av rollen. I Armin Petras’ versjon av Anna Karenina er dette selve hovedgrepet. Gjennom indre monologer analyserer og kommenterer de både egnes og andres reaksjoner. Henrik liker dette grepet veldig godt. – Jeg synes ikke vi skal insistere for hardt på illusjonen. Vi er jo skuespillere. Henrik og Ågot. Vi trenger ikke å late som om vi er noen andre. Han nekter for at skuespill er løgn og forbannet dikt. – Det er en utbredt misforståelse at skuespill handler om å være flink til å lyve. Det er jo tvert om! All hverdagsforstillelsen og løgnen, alle rollene vi tar på oss i det daglige, skrelles av når vi står på scenen, da settes vi i situasjoner hvor vi blir fratatt alt ytre dilldall. Henrik har vært med på flere store romanprosjekter i teatret. Han vet hvor lett det er å gape over for mye og ende opp med ingenting. Armin Petras har laget en dramatisering på teatrets premisser, synes han. – Han åpner opp for refleksjon. Han kutter bort mye av mylderet og melodramaet. Det som står igjen, er det viktigste. Man får øye på menneskene. De syv personene som er igjen på spillebrettet, står alle overfor samme dilemma. – De er fanget av irreversible valg, forklarer Henrik. – Det er en lett gjenkjennelig situasjon, mener han. – Du tror du behersker livet. Så får du plutselig noe i ansiktet som du ikke aner hvordan du skal takle. det Gode teatret Ifølge Henrik er det tre ting som må være på plass for at et teaterprosjekt skal lykkes: en regissør som vil noe, et godt materiale og dedikerte, åpne skuespillere. Men selv om du jobber ræva av deg som skuespiller, er det ikke alle forestillinger som blir så bra som du hadde håpet og trodd. – En musiker kan skrive en dårlig låt og bare la være å gi den ut, sukker Henrik. – Som skuespiller må du pent stå der og mislykkes i all offentlighet. Sånn er det på teatret. Forestillinger går nesten alltid til premiere, også når de ikke er gode nok. Kunstens vilkår i de store institusjonene har vært tema for offentlig debatt det siste året. Kritikken har ikke bare vært rettet mot institusjonsledelsen, men mot de fast ansatte skuespillerne. To av våre beste og mest eksperimentvillige skuespillere ble nylig kritisert for ikke å være rå og dype nok, og kritikeren mente at det var institusjonsdannelsen som sto i veien. Henrik synes det er viktig at institusjonene åpner seg og tar imot impulser utenfra. Men han legger til at det samtidig er en skuespillers oppgave å være bærer av en tradisjon. – Det er noe fint ved at en trent skuespiller kan stille seg helt bakerst på Hovedscenen og snakke til publikum uten å skrike, understreker han. – Det er en balansegang mellom det trente og det rå, det autentiske. Du kan være så rå og dyp du vil. Det hjelper ikke hvis ingen hører deg. Henrik har ikke en bestemt smak når det gjelder teater. Han liker det som er godt. Det som oppleves som sant, gitt de premissene som er lagt. – Jeg er ikke opptatt av å bli provosert, forklarer han. – En tradisjonell oppsetning kan være like god som en mer eksperimentell. Det er ikke sjangeren det kommer an på. Det handler om å ville noe. Å ikke bare gulpe opp noe gammelt man kan fra før. Den nye formen for realisme krever ikke bare profesjonalitet, men autentisitet i uttrykket. Før i tiden var man mer opptatt av at virtuose skuespillere skulle imponere og briljere fra scenen. Denne idrettslige måten å bedømme teater på henger fortsatt igjen hos mange publikummere og kritikere. For Henrik er det langt viktigere at spillet oppleves som ekte og uforstilt. – Det er så lett å kle seg i ord, i en rolle. Det er mye vanskeligere å være åpen. Naken. Det jeg streber etter, er de ordentlige møtene med et annet menneske på scenen. «det er bare slend</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=17</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=17</link><title>iPaper Page 17</title><description>henriK rafaelsen intervjuet 17 Henrik er heller ikke opptatt av at teatret skal være aktuelt. Han tror ikke på et teater som løper etter nyhetsbildet. – Det er bare slendrianer som spør om stykkets aktualitet, sier han. – Jeg tror det er viktig at teatret ikke blir for dagsaktuelt. Det må hele tiden holde fast ved de store linjene og de evige spørsmålene. Det er det som er interessant. Er det ikke? tekst: ingrid e. Handeland. foto: åse Holte. HeNrik rafaelseN Henrik Rafaelsen (f. 1973) er utdannet ved Teaterhögskolan i Stockholm (1994–1998). Roller i utvalg, Nationaltheatret: Almers i Lille Eyolf, Aksel i Markens grøde, tittelrollen i Erasmus Montanus, Mosca i Volpone – en komedie uten kjærlighet, Advokaten i Et drømspill, Theseus/ Oberon i En midtsommernattsdrøm, Iago i Othello. Det Norske Teatret: Raskolnikov i Brotsverk og straff, tittelrollen i Peer Gynt. Stockholms Stadsteater: Offiseren i Ett drömspel, Andrej i 3 systrar, Fyrst Mysjkin i Idioten. Kongen i Spelet om Heilag Olav på Stiklestad. Film: Elina – som om jag inte fanns, Limbo og Sykt lykkelig. Fikk Kritikerprisen for rollen som Peer Gynt i 2006 og Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle i Sykt lykkelig i 2011.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=18</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=18</link><title>iPaper Page 18</title><description>18 aMfiscenen tWilight bar twiligHt bar premiere på amfiscenen 12. januar 2012 av arthur Koestler. oversatt av ole johan skjelbred. regi: matthias huhn. scenografi og kostymer: michael graessner. Maskør: ingfrid vasset. lysdesign: michael graessner. dramaturg: mari vatne Kjeldstadli. regiassistent: espen dahl hjort. Med ole johan skjelbred, liv bernhoft osa, nader Khademi, tone mostraum, heidi goldmann, birgitte larsen, per frisch, per Christian ellefsen. tWiliGHt bar kan lykke være et politisk prosjekt? ALFA OG OMEGA kommer fra planeten Lykkeklode nummer tre. De er sendt ut i rommet for å undersøke nesten hundre planeter. Planetene de allerede bebor, er blitt for små, og de har bestemt seg for å overta kloden til det folket som minst fortjener livets rett, eller de som er minst lykkelige. De dukker opp i en bar i et lite land og gir landets innbyggere tre dager til å bevise, på vegne av hele jorden, at de er lykkelige. Linselusa (eng. Glowworm) poet og sladrespaltist, tar utfordringen, og regjeringen er mer enn villig til å overlate ansvaret til ham. Etter et ekstraordinært regjeringsmøte kommer de frem til at de selv ikke har noen formening om hvordan man gjør folk lykkelige. Det nye regimet innfører strakstiltak for å øke «lykkekvotienten»: Penger blir avskaffet, dyster litteratur forbudt, og maskiner skal heretter gjøre all jobb for menneskene. ser klare paralleller mellom 30-årene og vår egen tid. Også i dag leter vi etter svar i en ustabil og utrygg verden. Han sammenlikner sivilisasjonen med et teppe som ligger over innbyggerne og roer oss ned. – I urolige tider slites teppet, og faren for at det rakner, blir større, forklarer han. Huhn tror det er mulig å trekke paralleller mellom vår tids eurokrise og datidens krakk, depresjon og fremvekst av fremmedhat. Vi vet alle hvordan det gikk forrige gang, sier regissøren. eN NiHilistisk sCieNCe fiCtioN-Historie Stykket ble skrevet i 1933, og Koestler selv kalte det en eskapade. Det gir et morsomt skråblikk på samfunnet og dets strukturer, og tar tak i problemstillinger rundt lykke og meningen med livet. Det er en nihilistisk sci-fi-historie som peker på at ingen politiske styresett har som mål å forbedre vilkårene for enkeltindividet, og det undersøker hvordan mennesket lever på autopilot, helt uten evne til på egen hånd å forandre de forhold som faktisk hindrer en. Klarer man bare å søke etter lykken når det er lovpålagt? «huhn tror det er mulig å treKKe paralleller mellom vår tids euroKrise og 30-årenes KraKK, depresjon og fremveKst av fremmedhat.» MattHias HuHN Matthias Huhn har samarbeidet med skuespiller og oversetter Ole Johan Skjelbred tidligere, i forbindelse med oppsetningen av Kaldt produkt av Matias Faldbakken på Torshovteatret i 2007. Han har arbeidet som regissør på Staatstheater Kassel, Münchner Kammerspiele, Hebbel am Ufer i Berlin, Theater Magdeburg og på Kleist Forum Frankfurt/Oder. I perioden 2006–2011 var Matthias fast regissør ved Maxim Gorki-teatret i Berlin under Armin Petras. Matthias har siden 2001 komponert elektronisk musikk for en rekke teaterforestillinger. krisetider Arthur Koestler (1905–1983) skrev dette morsomme og absurde stykket i en turbulent tid. Regissør Matthias Huhn tekst: Mari vatne kjeldstadli. foto: åse Holte.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=19</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=19</link><title>iPaper Page 19</title><description>tWilight bar aMfiscenen 19</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=20</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=20</link><title>iPaper Page 20</title><description>20 21 aMfiscenen frØKen julie frøKen julie – et spill om maKt premiere på amfiscenen 11. februar 2012 av august strindberg. oversatt av jens bjørneboe. bearbeidet av / regi: victoria h. meirik. scenografi: ingrid tønder. Kostymedesign: ane aasheim. lysdesign: tobias leira. Maskør: ruth haraldsdottir. videodesign: Klaus K. Kottmann dramaturg: gerd stahl. Med Kjersti holmen, hermann sabado, andrea bræin hovig. frØKen julie en uskyldig sommerfest utvikler seg til en runddans om pengeutpressing, voldtektsanklager, trusler – og død. 14. MAI 2012 er det nøyaktig 100 år siden August Strindberg gikk bort. Den svenske teaterfornyerens dramatikk er alt annet enn utdatert. Tekstene hans er like skarpe, ubehagelige og treffende i dag som for hundre år siden. Hans innsikt i hvordan relasjonskonflikter river forhold i filler, og hans evne til å skape denne innsikten om til dramatikk, er uforlignelig. Frøken Julie, som Strindberg skrev i 1888, er en psykologisk thriller og et relasjonsdrama som lett finner gjenklang i enhver tid og i ethvert samfunn. For spillet om makt mellom kvinner og menn, mellom sterk og svak, vil alltid eksistere i ulike varianter. Hva er det egentlig som beveger seg under den siviliserte overflaten til den moderne middelklassen? kviNNeN soM voldsutøver Med Frøken Julie fortsetter Victoria H. Meirik sin studie av makt og kjønn. I Jeanne d’Arc undersøkte hun den historiske prosessen mot en kvinnelig kriger. Denne gangen tar hun opp tabubelagte sider av kvinneligheten i dag. – Gjennom historien har kvinnen hatt en samfunnsmessig underdog-posisjon i forhold til mannen, derfor har hennes bruk og misbruk av makt vært mindre synlig. I dag har mange kvinner større makt både økonomisk og samfunnsmessig, og deres hersketeknikker blir mer synlige, sier Victoria H. Meirik. Hun er fascinert av Strindbergs evne til å blottstille relasjonskrigen som raser mellom kvinner og menn, og mekanismene denne krigen setter i gang. – Strindberg ser hvor brutal kvinnen er i denne maktkampen. Frøken Julie er en moden kvinne med makt og posisjon, som bevisst velger å utnytte en ung mann med lavere sosial status. Den handlingen hun gjør, er grov og brutal. Men hun undervurderer makten til mannen hun møter. Og han undervurderer det hatet hun har til ham som mann – og som sosialt og økonomisk underlegen. Her pirker Strindberg også borti hvordan vi emosjonelt forholder oss til makt, status og klasse. deN Nye uNderklasseN Strindbergs stykke handler om underklassens hat mot overklassen, og deres uuttalte ønske om oppreisning. Men kan vi snakke om overklasse og underklasse i dag? Ja, mener regissøren. – Tydeligst ser vi det i velstående nordmenns relasjon til og bruk av utenlandsk arbeidskraft. Polakken som snekrer og klipper gress, den filippinske au pair-en, den somaliske renholdsarbeideren. Jean representerer denne nye økonomiske underklassen. Han ser med forakt på alt det hans arbeidsgiver representerer – kulturelt og materielt. Han føler seg usynlig. Tråkket på. Og det er her det «som Kvinne blir man mer og mer av feminisert jo eldre man blir og jo mer maKt man får.»</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=21</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=21</link><title>iPaper Page 21</title><description>umulige og destruktive forholdet mellom ham og Julie begynner – og slutter. Gjennom utpressing og fornedrelse driver de to hverandre til mord. For Julie og Jean har en ting felles. De føler seg begge utstøtt fra og usynliggjort av det samfunnet og de idealene som råder. Begge er fylt av et destruktivt selvhat. Han som underbetalt arbeidskraft, oversett mann og menneske. Hun som kvinne midt i livet – med sterk sorg over tapet av den kraften og makten som hører ungdommen til. Utad fremstår Julie som sterk. Men hun bærer på et ønske om å gi seg hen og tape kontroll. – Som kvinne blir man mer og mer avfeminisert jo eldre man blir og jo mer makt man får, sier Meirik. – Dette gjør at Julie begynner å tvile på hva hun egentlig er verdt. Hun er desperat etter å bli sett, og ønsker seg bort fra seg selv og sin posisjon. Det er her hun oppdager at Jean kan fylle en funksjon. Hun kan bruke ham for å flykte fra seg selv. stykkets plot Julie har arrangert sankthansfest, og blir værende når personalet skal ha sin egen feiring senere på kvelden. Her flørter hun med den unge Jean – en av sine ansatte. Han forfører henne og forteller at han alltid har beundret og begjært henne. Hun faller for ham, og de tilbringer en heftig natt sammen. Men neste morgen vil Jean ha penger av Julie for å realisere sin drøm om å åpne hotell. Får han ikke det, truer han med å fortelle hva de to har gjort. Julie svarer med å si at hun i så fall vil anmelde ham for voldtekt. Her starter den livsfarlige maktkampen mellom de to. Hvem er til slutt sterkest i dødsdansen de fanges i? livsfarliG spill Men er Julie klar over hva hun setter i gang? Hun vet at hun misbruker Jean, og at hun leker med døden. Det er her det blir farlig – og interessant. For hvem misbruker hvem? Hvem har egentlig makten? Og hvor langt er de to villig til å gå i denne dødsleken? ModeN Julie – uNG JeaN Et av de viktigste grepene i Victoria H. Meiriks versjon av Strindbergs tekst er castingen. Hun har valgt Kjersti Holmen – en moden kvinne – til å spille Julie, og Hermann Sabado – en ung mann – til å spille Jean. Slik forskyves maktbalansen ytterligere mellom de to. tekst: kirsti ellefsen. foto: sigurd fandango.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=22</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=22</link><title>iPaper Page 22</title><description>22 Malersalen entropi entropi – stafyloKoKKtrilogien ii urpremiere på Malersalen 21. januar 2012 av Christopher nielsen. regissør: anders t. andersen. scenograf: erlend birkeland. Kostymedesigner: Cathrine e. bråthen. lysdesign: erik spets sandvik. lyddesign: erik hedin. Maskør: hege ramstad. dramaturg: hege randi tørressen. Med ole Christoffer ertvaag, anders mordal, marte engebrigtsen, marte magnusdotter solem, fridtjov såheim / jan sælid. entropi er en samproduksjon med teater ibsen. eNtropi – kvasipsykoterapeutisk draMa Christopher Nielsens hyllest til narkisene ET homoerotisk speedhue med gudelige tilbøyeligheter, en snill junkie med uforklarlig overlevelsesevne og en misbrukt og utsatt kleptoman. Ukentlig møtes de til rehabilitering med sin velmenende, men vaklende terapeut for sammen å gå ei bedre framtid i møte gjennom et vidunder opplegg inspirert av Walt Disneys Dumbo. Det gjelder å finne sin magiske fjær. Inn i deres forholdsvis harmoniske gruppe ramler så den skakkjørte, men forsøksvis aristokratiske Sir Christian – en ridder i arrogansens tjeneste. Gruppedynamikken forrykkes når den nyankomne stiller spørsmål ved behandlingens effekt, og ubehandlet grugg begynner å velte fram. Karakterstyrke er det få av de tilsynelatende fortapte sjelene som har, og når den potensielle tyrannen snur gruppepresset til sin fordel, går det utforbakke med hele terapien. om støtte eller når du kjøper =Oslo av din egen favorittnarkis, lukker du ørene og hjertet idet døra smeller igjen i den varme og trygge entreen hjemme. Hvordan ser samfunnet på narkomane? Veldedighetstanken strekker seg ikke særlig langt, og ofte er den misforstått, mener Nielsen. Er det mulig å se for seg at rehabilitering virkelig kan fungere? Christopher Nielsen følger sitt eget dogme om at et stykke aldri skal ha en lykkelig slutt. Han kaller seg humanist, men er likevel pessimistisk – det går jo til helvete uansett. deN tvileNde HuMaNist Med prosjektet Stafylokokktrilogien setter Christopher Nielsen og Anders T. Andersen søkelyset på alt som er råttent i kongeriket Norge. Denne gangen er det vårt syn på og behandlingen av rusmisbrukere som står sentralt. For om du er villig nok når Kirkens Bymisjon ber</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=23</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=23</link><title>iPaper Page 23</title><description>entropi Malersalen 23 eNtropi Entropi kommer av gresk og betyr «forandring». Entropi er en veldig viktig størrelse innen fysikk og er et mål på graden av uorden i et system. Is som smelter er et klassisk eksempel der entropien øker i et lite «univers». Temperaturen øker ikke, men varmen fra rommet rundt gjør at isen smelter. Entropi er definert som forholdet mellom overført varme og absolutt temperatur. Hvis du har en boks med to temperaturer, vil den ene øke og den andre minke til de møtes på midten. Men den totale temperaturen vil holdes konstant eller minke. Den vil aldri øke. Det er skrevet store lærebøker om hvordan vitenskapsfolk gjennom tidene har misforstått entropibegrepet. Nielsen tviler seg gjennom manuset sitt, men hans solidaritet med de utsatte er likevel uendelig. Der andre ser dem som stakkarslige og svake, portretterer Nielsen dem som hardbarkede og utholdende, med ikke så rent lite hjertevarme. Christopher Nielsen er bror til den avdøde rockemusikeren Joachim «Jokke» Nielsen. Etter at broren døde i 2000, har han offentlig støttet omsorg for narkomane. CHristopHer NielseN Christopher Nielsen (f. 1963) er en norsk tegneserieskaper, dramatiker og animasjonsfilmskaper. Han regnes som en av pionerene blant norske undergrunnstegnere. Nielsen ble i 2008 hedret med Heddaprisen i klassen for beste debutant for Verdiløse menn, og fikk Ibsenprisen i 2009 for samme forestilling. VG kåret Verdiløse menn til tiårets forestilling. tekst: anna valberg. illustrasjon: Christopher Nielsen.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=24</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=24</link><title>iPaper Page 24</title><description>soKrates’ forsvarstale premiere 4. juni under festspillene i bergen spilles Høsten 2012 på aMfiscenen som nedtegnet av platon. oversatt av terje nordby. bearbeidet og dramatisert av bibbi moslet. regi: stein Winge. Med toralv maurstad. en samproduksjon med festspillene i bergen. soKrates’ forsvarstale Når toralv Maurstad møter sokrates, er det duket for visdomsteater med snert. Når tankegodset fra ham er blitt overført fra generasjon til generasjon, er det fordi det er fullt av visdom. Hva kan gjøre dette til godt teater? Klare tanker, sterke ord, og ikke minst en av våre aller ypperste skuespillere. Toralv Maurstad står alene på scenen når den retorisk mesterlige teksten framføres på Malersalen. Veloverveid retorikk krever smart dramaturgi, og her finnes rom for godt enmannsteater. tekst: anna valberg. foto: Gisle bjørneby. ALLE har hørt om Sokrates, men vet vi egentlig hvem han var? 28 år etter hans død nedtegnet Platon Sokrates’ forsvarstale. Sokrates skrev aldri noe selv, og for ettertida har det vært vanskelig å vite hva Sokrates egentlig hadde sagt og ment, og hva som ble lagt ham i munnen. Om Sokrates sies det at han var en fødselshjelper i den forstand at han hjalp folk rundt seg til å komme til erkjennelse gjennom samtaler og spørsmål. For Sokrates var kunnskap en forutsetning for å kunne leve et dydig og moralsk liv: bare på den måten kunne en bli et godt menneske. Etikk og lykke henger sammen, og bare gode mennesker kan være lykkelige, mente han. Sokrates levde for kunnskapssøken og for diskusjoner. – Et liv uten å søke kunnskap er ikke verdt å leve, sier han i Sokrates’ forsvarstale. Sin siste diskusjon overlevde han imidlertid ikke. I år 399 f.Kr. ble han dømt til døden, 70 år gammel. Han var anklaget for gudløshet og for å ha fordervet ungdommen. Forsvarstalen, som inneholder en rekke kjente visdomsord, ble presentert for en jury i den tidlige demokratiske bystaten Athen. At talen er basert på en virkelig hendelse, er ikke like slående som moderniteten i teksten – Sokrates’ refleksjoner er treffende, i dag som for 2500 år siden. sokrates Sokrates levde fra år 469 til 399 f.Kr. og regnes som en av klassikerne blant de store greske filosofene. Han anses som en av grunnleggerne av vestlig filosofi, og hans bidrag til utviklingen av etikkfeltet er betydelig. Tankene og talene hans er blitt tatt vare på for framtida ved at hans elever Platon og Xenofon skrev dem ned.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=25</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=25</link><title>iPaper Page 25</title><description /><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=26</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=26</link><title>iPaper Page 26</title><description>26 den internasjonale ibsenprisen Komiteen som utpeker vinneren, består av (fra venstre): Therese Bjørneboe, Hanne Tømta, Christiane Schneider, Nilu Kamaluddin, Brian McMaster, Øyvind Gulliksen og Per Boye-Hansen. «jo mer debatt en pristildeling veKKer, desto flere nominasjoner.» IDEEN om å opprette en internasjonal Ibsenpris oppsto under Ibsenjubileet i 2006. To år etter kunne Liv Ullmann annonsere navnet til den første vinneren: Peter Brook. Med sine 83 år var Peter Brook – en av det 20. århundrets utvilsomt mest betydningsfulle regissører – en levende legende. Komiteen kunne vanskelig gjort et bedre valg med tanke på å gi Den internasjonale Ibsenprisen tyngde. Peter Brook har</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=27</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=27</link><title>iPaper Page 27</title><description>den internasjonale ibsenprisen 27 verdeNs største teaterpris på Henrik ibsens fødselsdag, 20. mars, annonserer den nye komiteen årets vinner av den internasjonale ibsenprisen. formidlet Artaud, Grotowski, Brecht og asiatisk teater, men operert i et spenningsfelt mellom det avantgardistiske og institusjonelle. Han knyttes både til epokegjørende oppsetninger av Shakespeare og andre klassikere, og til eksperimentvilje og engasjement for interkulturelt teater (Mahabharata i 1985). Under pristildelingen i 2008 gjorde Brook et uutslettelig inntrykk med en tale om Ibsens livsverk, uten manuskript. Ifølge Brook kunne Ibsens diktning liknes med et fotografisk negativbilde. Han kunne ikke jukse, men måtte starte med det negative, den hensynsløse intellektuelle og kritisk analyse. Likevel avslører Ibsen også en lidenskapelig søken etter noe absolutt. At Brook selv som regissør i liten grad har vært i berøring med stykkene til Ibsen, fikk mye oppmerksomhet under pressekonferansen. Men året etter gikk Den internasjonale Ibsenprisen til en regissør som ikke hadde satt opp Ibsen overhodet: Ariane Mnouchkine, regissør og kunstnerisk leder for det politisk engasjerte folketeater-kompaniet Théâtre du Soleil (Molière 1978), og i 2010 tilfalt prisen dramatikeren Jon Fosse. Gjennom denne tildelingen avslørte komiteen tydeligere personlige preferanser, noe som hadde vært vanskeligere hvis ikke de to foregående vinnerne hadde vært så samlende. eN reN teaterpris I 2011 reviderte departementet statuttene for prisen. Det heter ikke lenger at prisen skal honorere en «ekstraordinær innsats i Ibsens ånd» og «stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema». Den internasjonale Ibsenprisen er nå definert som en ren teaterpris, som «skal honorere en enkeltperson, institusjon eller organisasjon som har tilført verdensdramatikken eller teatret nye kunstneriske dimensjoner». Med dette institusjonaliseres prisen på 2,5 millioner kroner som verdens største teaterpris. Dette aktualiserer diskusjonen om hva en slik pris kan utrette: Bør den tildeles for et livsverk, fortrinnsvis til eldre kunstnere som Mnouchkine og Brook? Eller bør den gis til en som opplever et «momentum», slik at pristildelingen kan stimulere og få betydning for utviklingen av et kunstnerskap? Nytt av året er det også at prisvinneren skal presenteres for publikum i form av en forestilling eller gjestespill, og et heldagsseminar i Skien. I en enquête i 2008 ble det spurt om forslag til verdige vinnere av prisen. Jon Fosse mente at prisen helst burde være en ren dramatikerpris, men i tillegg til Peter Handke, Botho Strauss og Lars Norén foreslo han regissørene Claude Régy og Christoph Marthaler. Andre forslag var Frank Castorf, Robert Wilson, Laurie Anderson, Das Beckwerk, Patrice Chéreau og Jacques Lassalle, Peter Hall, Kenneth Branagh og Woody Allen. I mai 2013 utløper fristen for å nominere din kandidat til prisen i 2014. For én ting burde være sikkert: Jo mer debatt en pristildeling vekker, desto flere nominasjoner. tekst: therese bjørneboe. foto: Marte Garman. deN iNterNasJoNale ibseNpriseN Den internasjonale Ibsenprisen er verdens største teaterpris og ble etablert av Kulturdepartementet i 2006. Prisen deles ut annethvert år, og tidligere vinnere er Peter Brook, Ariane Mnouchkine og Jon Fosse. Vinneren blir tildelt 2,5 millioner kroner ved prisutdelingen under Ibsenfestivalen på Nationaltheatret.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=28</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=28</link><title>iPaper Page 28</title><description>28 torsHovteatret humor for harde livet komediematerien kan være svart, så lenge timingen er god. – DETTE prosjektet har blitt mye større enn vi hadde trodd det kunne bli, utbryter Mariann Hole entusiastisk. Sammen med kameratene sine, Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise, har hun drevet komedielaboratorium på Torshovteatret i halvannet år. Enda gjenstår vårsesongen. – Utgangspunktet vårt med komilaben var å forske i komedien som sjanger. Men det ble fort klart at det var samtidskomedie med mening vi ville jobbe med, sier de tre.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=29</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=29</link><title>iPaper Page 29</title><description>torsHovteatret 29 – Da vi skulle velge manuskripter, leste vi også Holberg og de gamle komediene, men det var ikke noe der som traff oss, sier Thorbjørn Harr. – Vi har lest og forkastet haugevis med manus, og sitter igjen med en essens vi tror kan si noe om humor i dag. Vi ville teste hva i samtida det er vi ler av. – Men stykkene dere har valgt, har jo ganske dystre temaer. Det handler om drap, terrorisme, krig, nasjonalisme, depresjoner, selvmord og rasisme. Er dét dagens humor? – Vi kunne gått for klovnerier og prompehumor, men vi ville at det arbeidet vi gjør, skal være viktig, sier Røise. Trioen har satt opp tysk, svart forviklingskomedie, de har sammen med Harald Eia brettet ut Franz Kafkas humor, de har latt Else Kåss Furuseth ta plass i den runde torshovmanesjen, og de har tatt regi fra store, norske humorregissører. Torjussen kommer fra filmen. Hans språk er mye mer dempet; han tar det helt ned. Siden regissørene har helt ulik signatur, har gruppa fått testet ut mange uttrykk i laben sin. – Med de stykkene, regissørene og stilene vi valgte, viste det seg at vi fikk tøyd strikken mye mer enn vi hadde trodd var mulig, sier Hole. HuMoreN foraNdrer seG Ved å involvere svært ulike regissører trer forskjellige scenespråk fram, og ulike vinklinger undersøkes. – Humoren forandrer seg hele tida, sier Hole. – Derfor er det viktig at folk skriver nye humoristiske stykker. Vi har fått så ulike dramatikere som Kjetil Bang-Hansen og Thomas Seeberg Torjussen til å skrive for oss. – Bang-Hansen er kanskje ikke rykende fersk, men det var stykket han skrev til oss, Ti liv!, sier Harr tørrvittig. – Mens «Komedie dreier seg med andre ord om å lytte.»</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=30</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=30</link><title>iPaper Page 30</title><description>30 torsHovteatret koMedie er å lytte – Er publikum viktig for dere? – Publikum er det viktigste for oss! sier Jan Gunnar Røise høyt. – Det vi har skjønt, er at nøkkelen ligger i publikums reaksjon. Dersom de ler, har vi lyktes. Konklusjonen i forskningsprosjektet vårt er at suksess er helt avhengig av timing, og av at vi følger med på publikum. Komedie dreier seg med andre ord om å lytte. – Humoren gir muligheter for forskning som ikke tragedier gir, mener Harr. – Svaret er tydelig når en spør: Funker dette? I tragedien er det ofte umulig å vite hva publikum synes; er de rørt, tankefulle eller likegyldige? I komedien er svaret enkelt. Enten så ler de, eller så gjør de det ikke. – Nei, det kunne vi faktisk ikke, stemmer Jan Gunnar Røise i. – Nå veit vi hva vi driver med. Valgene vi har tatt, har gitt oss retning. Jåtåkdag er hjemmesnekret musikkteater fra den allsidige torshovgjengen. De har alliert seg med Farmers Market-general Stian Carstensen og byr på balkanrytmer, balalaika og et merksnodig persongalleri. – Vi har skjønt mye mer av prosjektet etter hvert som det har skridd fram. For oss er komilaben teater som bærer eller brister – vi safer aldri, avslutter Røise. rett fra HJertet I januar setter torshovgjengen opp sitt helt egne stykke. Her vil de virkelig oppsummere det de har på hjertet. Ved å skrive, regissere og spille alt selv ønsker de å skape en personlig og morsom forestilling som skal boble av entusiastisk skaperkraft. – Vi kunne ikke lagd Jåtåkdag for et år siden, sier Thorbjørn Harr. tekst: anna valberg.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=31</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=31</link><title>iPaper Page 31</title><description>torsHovteatret 31 jåtåKdag – Komilab nr. 6 urpremiere på torshovteatret 28. januar 2012 av jan gunnar røise og thorbjørn harr. regi: thorbjørn harr, jan gunnar røise, mariann hole. scenograf: olav myrtvedt. Musiker og musikalsk ansvarlig: stian Carstensen. lys: torben jolma. Maskør: eva sharp. dramaturg: mari vatne Kjeldstadli. Med mariann hole, thorbjørn harr, jan gunnar røise, stian Carstensen. eN HerliG Musikalsk GulasJ Jåtåkdag er en sjarmerende musikalsk collage av små og store oppdiktede historier. Vi møter to unge brødre en vårdag øst for Kapp Åzvar-fjellene en gang på 1800-tallet mens de forbereder seg til den årlige begivenheten i landsbyen, Jåtåkdag, en vårfest det knyttes store forventninger til. Vi møter i tillegg Tsikanao, indianergutten Abanoki, en Røde Kors-mann, DJ Tits, en skabbrev, en uheldig tømmerhogger med flere. Håndtering i spoKane – Komilab nr. 7 24. Mars 2012 skandinaviapremiere på torshovteatret av martin mcdonagh. regi: fridtjov såheim. scenografi og kostymer: tuva hølmebakk. lys: torben jolma. dramaturg: hege randi tørressen. Med mariann hole, thorbjørn harr, jan gunnar røise, nader Khademi. feil HåNd på feil sted til feil tid Carmichael mistet venstrehånda for 46 år siden. Siden har han vært på hvileløs leting etter den manglende kroppsdelen. Nå har jakten ført ham til et slitent hotellrom i en amerikansk småby. Det unge paret Toby og Marilyn har hørt rykter om en stor dusør til den som skaffer hånda tilbake. Med lettjente penger i sikte rapper de en hånd fra et naturhistorisk museum. Det er en god plan i teorien, men praksisen byr på et lite problem: Carmichael er hvit, mens hånda har tilhørt en australsk urinnvåner.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=32</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=32</link><title>iPaper Page 32</title><description>la ronde spilles i juni. av arthur schnitzler. regi: victoria meirik. scenografi, lysdesign og kostyme: avgangsstudenter ved akademi for scenekunst. skuespillere: avgangsstudenter ved akademi for scenekunst. tid og sted vil bli annonsert på nationaltheatret.no la ronde for tredje år på rad får scenekunstkandidatene vise seg fram på Nationaltheatret. lA rOnDE er et kynisk og seksuelt stykke, men ikke uten humor. Det handler om kjærlighetens karusell – om partnerbytte og behovet for å bli elsket. Da stykket ble skrevet ved forrige århundreskifte, brukte den østerrikske dramatikeren Arthur Schnitzler la ronde til å peke på hvordan den moralske runddansen av lyst og begjær krysser alle sosiale grenser når elskere skifter partnere. De flyktige seksuelle relasjonene mellom mennesker oppstår i jakten på bekreftelse og kjærlighet. I tillegg til behovet for å bli sett, ønsker vi å eksperimentere og pushe grenser. kJærliGHeteNs karusell I Akademi for Scenekunsts versjon blir la ronde en musikal, satt i vår tid. Dekadansen i den fysiske kjærligheten presenteres som en rå, romantisk komedie med melankolsk klangbunn. Ved Akademi for Scenekunst samarbeider studenter fra visuelle og utøvende avdelinger om å skape originale forestillinger og arbeider. Internasjonalt anerkjente kunstnere og regissører veileder og underviser studentene. Sammen gjør de prosjekter som Mind Gap-installasjonen klassene lagde med Robert Wilson på Teknisk Museum i Oslo. Studentene har presentert selvstendig arbeid ved festivaler og i profesjonelle sammenhenger i Belgia, Spania, Berlin og København. De samles nå for å lage en felles avslutningsforestilling på Nationaltheatret, i musikalsk samarbeid med Victoria H. Meirik. tekst:akademi for scenekunst / anna valberg. foto: akademi for scenekunst.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=33</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=33</link><title>iPaper Page 33</title><description>praKtisK inforMasjon Nationaltheatret på andre måter enn som tilskuer. &gt;&gt; Her finner du informasjon om kjøp av billetter, samt tips til hvordan du kan bruke billettbestilliNG Billettene dine kan du kjøpe på www.nationaltheatret.no -- Halv pris for den spontane Ledige billetter til kveldens forestilling selges til nesten halv pris to timer før forestillingsstart. (Gjelder Hovedscenen og Amfiscenen.) -- Unge National – teaterbilletter til kinopris! Er du mellom 15 og 25 år gammel, får du teaterbilletter til kinopris på alle våre forestillinger. Du blir også invitert til spesialarrangementer, får treffe skuespillerne og får eksklusivt innblikk i arbeidet på teatret. Skaff deg Unge National-kortet på nationaltheatret.no -- Sosiale medier Twitter: @Nationaltheatret Facebook: Nationaltheatret Facebook: Unge National -- National Blogg På Nationaltheatrets blogg kan du følge med i kulissene før premierer og lese anmeldelser fra vår UNG Redaksjon. Se blogg.nationaltheatret.no -- Se trailer! Vi lager videoer av alle våre store forestillinger. Disse finner du på vimeo.com/nationaltheatret -- Servering Restauranten er åpen en halvtime før forestillingsstart. Du kan reservere bord og bestille servering til pausen før forestillingen begynner. -- Fordypning I forbindelse med utvalgte forestillinger arrangeres det Foajé og samtaler for publikum på scenekanten. Informasjon om arrangementene finner du på nationaltheatret.no -- Omvisning Grupper på minst ti personer kan bestille omvisning i teatret. Ønsker du en Ibsen-vandring, kan våre eksperter gi deg omvisning med utgangspunkt i Nationaltheatrets galleri. Interessert? Send en e-post til: omvisning@nationaltheatret.no -- Teaterkontakt Som teaterkontakt er du bindeledd mellom Nationaltheatret og arbeidsplassen eller foreningen din, og vil få fordeler i forhold til det vanlige publikummet. Interessert? Send en e-post til marked@nationaltheatret.no eller ring 22 00 14 00. -- Nationaltheatrets Venner Bli medlem i Foreningen Nationaltheatrets Venner! Medlemskapet koster 400 kroner og gir gode fordeler. Interessert? For informasjon og innmelding se www.natvenner.no eller kontakt May Delsbek på tlf. 22 00 14 98. -- Hørselshemming På Hovedscenen har vi IR-anlegg for hørselshemmede. Si fra ved billettbestilling, så ordner vi plasser som er særlig egnet for deg. Spør kontrollpersonalet dersom du trenger tilleggsutstyr til høreapparatet ditt. -- Rullestol Fortell oss om behov for rullestolplass ved billettbestilling. Vi har et begrenset antall plasser. To gode grunner til å kjøpe billetter på nett: 1. Du slipper å sitte i kø på telefonen 2. Billettene blir sendt gebyrfritt hjem til deg i posten Billettkontorets åpningstider: man–fre: kl. 11.00 til 19.30 lør: kl. 11.00 til 17.00 Billettbestilling på telefon 815 00 811: man–fre: kl. 09.30 til 18.30 lør: kl. 11.00 til 17.00 Gavekort: Får du kjøpt til valgfritt beløp fra 100 kroner. Gavekortet er gyldig i to år. Gi en opplevelse som varer! Halvårskort: Gjelder for alle ordinære forestillinger på alle scener i seks måneder fra tegningsdato. Se hva du vil så ofte du vil for 1600 kroner! Pensjonister, studenter og vernepliktige: 25 til 50 prosent rabatt avhengig av plassering i salen. Grupper på 10 eller flere: cirka 10 prosent rabatt. Grupper på 30 eller flere: cirka 20 prosent rabatt. WWW.NatioNaltHeatret.No</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=34</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=34</link><title>iPaper Page 34</title><description>34 unge national ett år uNder kuppeleN ti unge teaterentusiaster med skrivekløe har vært med i Nationaltheatrets uNG-redaksjon i 2011. vi ga dem en utfordring: lag en tekst-stafett hvor dere setter ord på inntrykkene fra året som er gått. Her er resultatet. DET er Trær som faller, skuespillerinner som spiller sugent teater uten brodd, og enda eldre skuespillerinner som roper «redselsfullt!» fra parkett. Så dette er Nationaltheatret, tenkte jeg. Men Nationaltheatret er også dette: Ibsenfestival, Malersalen, billige billetter for unge, ICON, hygge, portrettmalerier, Marika Enstad, humor, imøtekommende publikumsverter, innholdsrike programhefter, foajé-prat, Vesturport, nært, Espen Skjønberg, ekte, mitt. En altfor tung dør som jeg åpner likevel, pels og fløyel og meg og deg som har gjemt oss der inne og sitter i mørket og leiter etter noe. En dame som sier så du mitt indre veik du redd tilbake. Jeg som går ut og er sur, jeg sier at dette var tannløse greier. Det sier jeg ofte. Og du som sier at vi uansett kommer til å komme tilbake. … Det er klart vi kommer tilbake! Den litt gamle lukten av teppekledte gulv, de store trappene og de små billettlukene. Hun søte med de knallrøde leppene og programheftene, hva er det ikke å komme tilbake til? Tenner? Hva skal du så se teater for? Deilig, nybakt, god og varm stemning. Nei. Jeg vil se det jeg ikke ser når jeg går ut igjen! Jeg vil dekkes i mørke og se alt. Nationaltheatret. Ærverdig. Tradisjon. Hedda Gabler. Søyler. Tunge dører. Myke tepper. Fanny og Alexander. Gammelt. Henrik Ibsen. Rødt. Stort. Flotte takmalerier. Gull. Fløyel. Sorg. Angst. Latter. Ironi. On the concept of the face, regarding the son of god. Absurd. Uforståelig. Kjærlighet. Lidelse. Hat. Død. Blod. Tårer. Scene. Skuespillere. Publikum. Stemning. Torshovteatret. Komilab. Enkelt. Dans. Sang. Humor. Herr Kolpert. Ironi. Anmeldelse. Kritikk. Bit tilbake! Dette er den arenaen hvor du har all mulighet til å gjøre noe slikt. Jeg personlig elsker å bite publikum i bena, være seg legger eller lår. Men selv blir jeg aldri bitt. Sitter nå der da, i en stol, med bena mine for meg selv. Men hodet mitt, det tar de. Noen ganger husker jeg ingenting, en sjelden gang er jeg glad, som regel er jeg sint. Sint fordi samfunnet speiles dårlig på teatret. Sint fordi teatret speiler et dårlig samfunn. Lenge var Nationaltheatret en holdeplass. En veldig ålreit holdeplass, midt i byen. Så ble det en bygning. En stor bygning. Med kuppel! Inne i bygningen foregår det rare ting. Spennende ting. Jeg går over bygningens dørterskel og får lov til å se eller bli med på disse tingene. Mye av det jeg ser, liker jeg. Noe av det hater jeg. Jeg bryr meg om alt. Jeg bryr meg i troen på at Nationaltheatret kan endre samfunnet. I hvert fall litt. Hvis ikke kunne det like så godt blitt jevnet med jorda til fordel for en parkeringsplass. Jeg kan se det for meg. Raseriet fra de som elsker teatret, og fra de som hater parkeringsselskaper. Nei, det finnes ikke tvil, vi trenger Nationaltheatret. På innsiden av dets vegger og dører lyder et liv som ingen andre hører. Hva kan man gjøre med de som vil kjøre gjennom livet uten ører. Hva trekker folk mot denne scene? Er regien god og skuespillerne pene? Her får de på fat denne sjelens mat som skapes av teatret alene.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=35</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=35</link><title>iPaper Page 35</title><description>unge national 35 uNG-redaksJoNeN Stort og skummelt var det. Dette gamle bygget, på holdeplassen midt i byen. Pels, fløyel og hemmeligheter. Et stykke i ny og ne med farmor, eller skolen. Det var da. Inn og ut av billettluken, skravling i gangene, en sniktitt eller to bak scenen og opp et virvar av trapper. Uforståelige stykker, vanskelige anmeldelser, tacokvelder etter redaksjonsmøte. Det er nå. Som en del av Unge National, Nationaltheatrets satsing rettet mot et ungt publikum, har vi etablert en egen redaksjon av unge, skriveføre og teaterinteresserte gutter og jenter i alderen 15–25 år. Denne gjengen på fem gutter og fem jenter ble silt ut i tøff konkurranse med andre. De skriver anmeldelser, kronikker og reportasjer, og lager videoer og radioinnslag som publiseres på hjemmesiden og bloggen vår. Deres oppdrag er å være ærlige, kritiske og nysgjerrige. redaksJoNeN består av: Alexander Tunby Rosseland, 21 Desiree Isabel Bøgh Vaksdal, 19 Ole Engeset, 20 Benjamin Wold Birmanis, 17 Bettina Mohr Hansen, 15 Nora Dokken Harboe, 18 Amalie Kasin Lerstang, 23 Bjørn Jonssønn Berge, 19 Andrea Grundt Johns, 22 Ole Morten Øwre, 21 tekst: uNG-redaksjonen. foto: andrea Grundt Johns.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=36</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=36</link><title>iPaper Page 36</title><description>36 spiller fortsatt Spilles på Hovedscenen fra Spilles på Amfiscenen fra Spilles på Amfiscenen fra 2. januar 2. januar 4. januar roCKeulven Basert på film-musikalen Rock’n Roll Wolf av Elisabeta Bostan. Originalmusikk av Temistocle Popa og Gérard Bourgeois. Bearbeidet for scenen av Tyra Tønnessen og Ragnar Olsen. «Dette er moro. Rapp med deg en unge og ta en kikk selv» Dagbladet «Røger og Ellingsen har en perfekt miks av følelser, overdrivelser og lekenhet som ulv og geit» VG rockeulven er en fargesprakende og eventyrlig musikal. Mange husker kanskje kultfilmen om den rocka ulven og geitekillingene. Filmmusikalen Med grimm og gru blir vist på NRK med jevne mellomrom, og har til og med egen fanklubb! Med den østeuropeiske filmen Mama som utgangspunkt har regissør Tyra Tønnessen og Ragnar Olsen skrevet en moderne musikal som er like underholdende for barn som for foreldre og besteforeldre. Anbefales for barn fra 5 år og oppover. minus 2 Av Samuel Benchetrit. Oversatt av Per Tofte. «Sjarmerende teaterlek om kjærlighet og død» Aftenposten «Dette er en komedie med alvor og to fine og finstemte skuespillere i lekent samspill» Dagbladet Paul og Julius ligger på samme sykehus. De skal dø om kort tid. Hva gjør man når det allerede er for sent? Jo, man stikker av. I løpet av en absurd flukt fra sykehuset, lenket til dryppstativ og intravenøsslanger, blir vi kjent med to menn som har til felles at de skal dø, men fortsatt har mye ugjort – og mye de ennå ikke har forstått. Kvinner, for eksempel. Minus 2 er en poetisk komedie som berører essensen av det å være menneske. Liv, død, kjærlighet og frykt veves inn i en tilsynelatende enkel handling. Gjennom en rekke humoristiske, vakre og såre scener avdekkes det hvem Paul og Julius er. Begge har sine svin på skogen, og de har ikke alltid gjort de klokeste valgene. Kunst Av Yasmina Reza. «Vennskapets sårbare og sterke tilstand brettes ut med praktfull snert og alvorlige stikk i Yasmina Rezas Kunst, slik det spilles med bravur på Nationaltheatret» VG «Kunst er noe så sjeldent som vittig, elegant, og briljant spilt teater» Klassekampen Sigurd har kjøpt et maleri. Det er dyrt og veldig moderne. Så moderne at det ser mest ut som et hvitt lerret. Martin synes Sigurd er en idiot som i det hele tatt vil ha bildet på veggen. Yngve, på sin side, forsøker å holde seg inne med begge kameratene. Det viser seg å være en dårlig strategi, som etter hvert får komiske konsekvenser. Yasmina Reza er en av verdens mest spilte nålevende dramatikere. Hun har hatt suksess over hele verden med sine skarpe og innsiktsfulle komedier. Mange har nok fjorårets komediefulltreffer Blodig alvor friskt i minne. Kunst er et stykke om kunst, men mest av alt om vennskap og betydningen av venners aksept. Med blant annet Øystein Røger, Lena Kristin Ellingsen. Regi: Tyra Tønnessen. Med Per Jansen, Sverre Anker Ousdal, Anders Mordal, Ine Jansen. Regi: Nils Ole Oftebro. Med Kim Haugen, Mads Ousdal, Trond Espen Seim. Regi: Kjetil Bang-Hansen. Forestillingen varer ca. 2 timer og 35 minutter, inkludert pause. Forestillingen varer ca. 1 time og 40 minutter. Ingen pause. Forestillingen varer ca. 1 time og 20 minutter. Ingen pause.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=37</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=37</link><title>iPaper Page 37</title><description>spiller fortsatt 37 Spilles på Torshovteatret fra Spilles på Amfiscenen fra Spilles på Torshovteatret fra 10. januar 14. Mars 30. Mai Kondolerer – Komilab 4.3 Av Else Kåss Furuseth. Kondolerer er produsert i samarbeid med Feelgood. «Else Kåss Furuseth klarer å få oss til å le med henne. Gitt temaet er det imponerende» Dagbladet «Med døden som bakteppe ender Kondolerer opp som en morsom hyllest til livet» Klassekampen Kondolerer handler om død. 41 500 mennesker døde i Norge i 2010. Det er et evig aktuelt og tidløst tema. I komilab 4.3 forsker Else Kåss Furuseth i ritualene og i måten vi forholder oss til død på. Dette er historien om hvordan jeg ble godvenner med Guri Aaslaug Bjørge. Om hvorfor jeg elsker Sigvart Dagsland og biff stroganoff. Om hvorfor jeg har en utstoppet hai i stuen. Om hvorfor jeg tror alle som ikke tar telefonen, er døde. Og litt om hvorfor jeg alltid har vært skeptisk til Marie Bergman, Moskva-Marit og brødpudding – og fortsatt ikke kan stå i T-krok-heis. Den handler om livet! Om mitt. Men også om ditt. Husk at du har muligheten til å leve et ganske så uproblematisk liv. Så lenge du finnes, kan du ikke gjøre så mye feil. Takk for at du er her! babettes gjestebud Av Karen Blixen. «Thea Stabell fyller 80 minutter med originale mennesker i livets forunderligste tilskikkelser. Du glemmer rent at du sitter på en klappstol» Vårt Land KafKa – Komilab 4.1 Tekster av Franz Kafka. Bearbeidet av Harald Eia og Nadina Bouhlou. «Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise gir «Thea Stabell fremfører Karen Blixens Babettes gjestebud på en munter og poetisk måte» Dagbladet en briljant framstilling av Franz Kafka som absurd humorist» Klassekampen «Harr og Røise har sammen med regissør En av Karen Blixens mest fortryllende noveller handler om kunsten, livet og et skjellsettende måltid. De to søstrene Martine og Philippa levde i stille forsakelse på et lite sted langt nord i Norge, i Berlevåg, for 125 år siden. Deres far hadde vært prost og profet og hadde grunnlagt et fromt og strengt kirkesamfunn. De to prostedøtrene hadde en fransk tjenestepike, Babette, som kom til dem som en jaget flyktning. Men den virkelige forklaringen på at hun bodde hos søstrene, lå dypt i hjertets hemmelige verden. En dag ytrer Babette et spesielt ønske: Hun vil tilberede en festmiddag på prostens 100-årsdag. Et ekte fransk måltid, for denne ene gangens skyld. Forslaget gjør søstrene urolige. Hva vil middagen føre til? Anders Mordal finslepet en forestilling som får Kafkas tekster til å blomstre med humoristisk fortegn» Dagsavisen Franz Kafka er ofte forbundet med følelsen av å befinne seg i en uvirkelig og uhyggelig verden: en fremmedgjort, ensom og byråkratisk verden som er underlagt regler vi ikke forstår. Men denne oppfatningen av Kafka underslår en viktig side av hans kunst: den morsomme Kafka. I sin biografi om Franz Kafka forteller Max Brod at Kafka likte å lese høyt fra sine tekster, særlig de morsomme partiene, og at Kafka ofte måtte stoppe opp i lesingen fordi han begynte å le. I denne forestillingen fremfører Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr noen av de tekstene de håper Kafka ville ha valgt når han skulle få sine tilhørere Fortalt av Thea Stabell. Regi: Terje Strømdahl. til å flire. Med Jan Gunnar Røise, Thorbjørn Harr. Forestillingen varer ca. 1 time. Med Else Kåss Furuseth. Regi: Arvid Ones. Ingen pause. Forestillingen varer ca. 1 time og 10 Forestillingen varer ca. 1 time. Ingen pause. minutter. Ingen pause. Regi: Anders Mordal.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=38</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=38</link><title>iPaper Page 38</title><description>STOLT SPONSOR AV MANGFOLDET Vi er opptatt av et levende kultur-, idretts- og organisasjonsliv, både nasjonalt og lokalt. DNB er en stor støttespiller av norsk kulturliv, en viktig arena for utøvende kunst. DNB sponser levende kultur. dnb.no Foto: Gisle Bjørneby I Erik Berg I SXC</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=39</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=39</link><title>iPaper Page 39</title><description>Opplev Peer Gynt på Løren Peer Gynt-parken på Løren i Oslo er en unik skulpturpark som lar deg følge Ibsens berømte drama akt for akt. Parken er en hyllest til Ibsen og er etablert av Selvaag, selskapet som står bak boligutbyggingen i området. Selvaag er et familieeid selskap som i mer enn 50 år har utplassert skulpturer i bomiljøer, til glede og inspirasjon for beboere og besøkende. Les mer på peergynt.selvaag.no Hold deg oppdatert på våre Facebook-sider: www.facebook.com/peergyntparken. Last ned gratis iPhone App om Peer Gynt-parken fra App Store.</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item><item><guid isPermaLink="true">http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=40</guid><link>http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatretvaar2012/Sesongprogramvaar2012/?Page=40</link><title>iPaper Page 40</title><description>Returadresse: Nationaltheatret, Postboks 1225 Vika, N-0110 Oslo TWILIGHT BAr FOrvAnDLInGen enTrOPI – STAFYLOKOKKTrILOGIen II JåTåKDAG – KOMILAB nr. 6 FrØKen JULIe – eT SPILL OM MAKT AnnA KArenInA HånDTerInG I SPOKAne – KOMILAB nr. 7 ABIGAILS PArTY rOCKeULven MInUS 2 KUnST KOnDOLerer – KOMILAB 4.3 BABeTTeS GJeSTeBUD KAFKA – KOMILAB 4.1 PREMIERE PÅ AMFISCENEN 12. JANUAR NORGESPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 14. JANUAR URPREMIERE PÅ MALERSALEN 21. JANUAR URPREMIERE PÅ TORSHOVTEATRET 28. JANUAR PREMIERE PÅ AMFISCENEN 11. FEBRUAR PREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 25. FEBRUAR SKANDINAVIAPREMIERE PÅ TORSHOVTEATRET 24. MARS NORGESPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 19. APRIL SPILLES PÅ HOVEDSCENEN FRA 2. JANUAR SPILLES PÅ AMFISCENEN FRA 2. JANUAR SPILLES PÅ AMFISCENEN FRA 4. JANUAR EKSTRAFORESTILLINGER PÅ TORSHOVTEATRET FRA 10. JANUAR EKSTRAFORESTILLINGER PÅ AMFISCENEN FRA 14. MARS EKSTRAFORESTILLINGER PÅ TORSHOVTEATRET FRA 30. MAI WWW.nATIOnALTHeATreT.nO – den beste måten å holde seg oppdatert på!</description><a10:updated>2012-01-04T18:13:17+01:00</a10:updated></item></channel></rss>