http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/RSS.ashxiPaper PagesTue, 06 Sep 2011 16:15:10 +0200http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=1http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=1NatioNaltheatrets repertoarmagasiN høsten 20112011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=2http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=2Marit A. Andreassen Frøydis Armand Gisken Armand Bernhard Arnø Per Egil Aske Petronella Barker Trond Brænne Kåre Conradi Tone Danielsen Eindride Eidsvold Per Christian Ellefsen Lena Kristin Ellingsen Kjersti Elvik Henning Farner Bjørn Floberg Else Kåss Furuseth Per Frisch Stine Mari Fyrileiv Heidi Goldman Laila Goody Tor Ivar Hagen Thorbjørn Harr Kim Haugen Frank Havrøy Endre Hellestveit Erik Hivju Mariann Hole Kjersti Holmen Andrea Bræin Hovig Jan Hårstad Anne Marit Jacobsen Ine Jansen Per Jansen Silje Aker Johnsen Nader Khademi Anne Krigsvoll2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=3http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=3Birgitte Larsen Lasse Lindtner Anneke von der Lippe Mari Maurstad Henrik Mestad Anders Mordal Tone Mostraum Mattis Herman Nyquist Nils Ole Oftebro Runhild Olsen Liv Bernhoft Osa Anne Marie Ottersen Marian Saastad Ottesen Mads Ousdal Sverre Anker Ousdal Henrik Rafaelsen Kai Remlov Øystein Røger Jan Gunnar Røise Hermann Sabado Kjersti Botn Sandal Finn Schau Trond Espen Seim Ågot Sendstad Bjørn Skagestad Ole Johan Skjelbred Hennika Skjønberg Christian Skolmen Thea Stabell Christian Greger Strøm Fransiska Sveinall Andrine Sæther Pia Tjelta Anne Guri Tvedt Trine Wiggen2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=4http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=44 om oss Kvalitet og relevans Nationaltheatret er Norges største teater og Oslos geografiske midtpunkt. Vi holder til i et praktbygg fra 1899 med tre faste scener under samme tak: Hovedscenen, Amfiscenen og Malersalen. Torshovteatret er Nationaltheatrets fjerde scene. Det ligger i kulturslottet Soria Moria på Oslos beste østkant, og blir programmert av selvstendige grupper fra Nationaltheatrets kunstneriske personale. Nationaltheatrets ensemble er landets ledende, og kun de aller beste iscenesettere fra inn- og utland inviteres til å realisere det kunstneriske programmet. Som festivalarrangør, gjestespillkurator og turnerende teater har Nationaltheatret en enestående internasjonal kompetanse. Den kunstneriske profilen kjennetegnes av regikunst på internasjonalt nivå, som bygger på et balansert repertoar av klassikere og samtidsdramatikk. Nationaltheatret er et heleid statlig aksjeselskap. Teatret har gjennomsnittlig et årlig publikumsbesøk på 210.000 (siste 10 år), har 230 årsverk og omsetter for 200 mill. kr. 1495_210x280 | DnB NOR Profil & Design mh | Foto: Per Maning Klassisk Nytenkende Hovedsponsorer: En midtsommernattsdrøm. Regissert av Ole Anders Tandberg. På bildet: Per Frisch. DnB NOR er Nationaltheatrets hovedsamarbeidspartner og bidrar til gjennomføring av den årlige festivalen. Vi ser det som en viktig oppgave å samarbeide med norsk kulturliv, idrett og utvalgte organisasjoner, både lokalt og nasjonalt. Stolt sponsor av mangfoldet. www.dnbnor.no Nationaltheatrets repertoarmagasin Høsten 2011. Ansvarlig utgiver: Hanne Tømta. Redaktør: Ingrid E. Handeland. 1495_210x280_National_mh.indd 1 I redaksjonen: Alexander Bergan, Kirsti Ellefsen, Jannik Finstad Wiberg og Ingvild Amdal. Layout: Odd-Arne Steen. Opplag: 5000. Trykk: Grøset trykk AS. Redaksjonen avsluttet 23. juni 2011. 10-06-09 14:42:002011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=5http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=5Kjære publiKum! innhold Jeanne d'Arc Rockeulven Intervjuet: Heks! Bitch! Kjerring! Istialia Minus 2 Kunst I år skal det være moderne Sonic Hamlet Vieux Carré Høyt oppe i fjellet Kafka – Komilab 4.1 Eiketreet – Komilab 4.2 Kondolerer – Komilab 4.3 Visste du . De foreldreløse – Komilab nr. 5 Ung-redaksjonen Spiller fortsatt 6 8 10 14 16 18 20 22 24 25 26 27 28 29 30 32 35 NATIONAlTHEATRETS visjon er at vi skal spille en rolle for mennesker, med mennesker, av mennesker. Det skal være et rom for frie ytringer og et refleksjonsrom for det som skjer i samfunnet. Vi er ikke et museum som stiller ut originaler, vi er ikke et instrument for den ene eller den andre kulturpolitikken. Vi er en samfunnsaktør med vår kunst. Men på teatrets egne premisser. Og i dialog med vårt publikum. Nationaltheatrets publikum er stort og lojalt. Undersøkelser de siste to årene viser at dere ser mye teater, at dere er opptatt av både klassiske tekster og samtidsteater, og at dere slutter opp om den kunstneriske utviklingen i teatret. Mange nye publikummere har funnet veien til teatret de siste to årene, og det er både overraskende og hyggelig å kunne konstatere at dere faktisk blir yngre og yngre! Gjennomsnittsalderen har sunket med fire år i samme periode − fra 47 til 43 − og vi håper at vårt nyetablerte tilbud til de mellom 15 og 25, Unge National, vil forsterke denne utviklingen. Det er plass til mye under Nationaltheatrets høye kuppel. Høstens repertoar rommer både dypt alvor, intellektuell utforskning, humor og lek. Seksten forestillinger står på plakaten, hvorav hele tretten splitter nye produksjoner og tre publikumsfavoritter fra tidligere sesonger. Hver og en av dem presenteres grundig i denne utgaven av National. Jeg er spesielt stolt av høstens store og varierte tilbud for barn og familier. På Amfiscenen åpner vi med Istialia, en eventyrreise med idéhistorisk overbygning som tar utgangspunkt i en åtteårings egen fantasi. I publikumsrestauranten blir det babyteater under Ultimafestivalen, og på Hovedscenen byr vi på den legendariske Rockeulven fra østblokken, som har vært sendt på NRK i julen siden 1982 under navnet Med Grimm og Gru. En kult-musikal med musikk, masker og kostymer skapt for å fryde både store og små. Hovedscenen blir arena for store kontraster i høst. Rockeulven alternerer med Jeanne d’Arc – et manus og en forestilling som i Victoria Meiriks utforming har fått undertittelen prosessen mot Guds kriger. Undertittelen uttrykker det vi vil undersøke med denne forestillingen. Dette er nemlig ikke en historietime for voksne. Heller ingen sceneversjon av filmer du tidligere har sett. Dette er et forsøk på å diskutere et påtrengende moralsk og politisk dilemma: hvordan skal vi møte en fanatiker som Jeanne d’Arc i dag, en som er villig til å omsette ekstreme tanker til ekstreme handlinger? Velkommen i teatret! Hanne Tømta Teatersjef2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=6http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=66 7 Hovedscenen jeanne d'arc JeAnne d'ARc premiere på Hovedscenen 25. August 2011 Av Friedrich schiller / paul claudel / robert bresson. Bearbeidet av victoria h. meirik og mari v. Kjelstadli. Regi: victoria h. meirik. scenografi: ingrid tønder. Kostymedesign: ane aasheim. Lysdesign: Kristin bredal. Masker: hege ramstad. dramaturg: mari v. Kjeldstadli. Med: Kjersti botn sandal, bjørn Floberg, bjørn skagestad, per egil aske, Kai remlov, endre hellestveit, mattis hermann nyquist, hermann sabado, per Frisch. Jeanne d’arc – med rett til å drepe? HEllIG KRIG. De fleste som kan kalle seg moderne, sekulære, vestlige mennesker, vil ta avstand fra dette begrepet. Folk som dreper i Guds navn, og som selv er villige til å dø for sin overbevisning. Mørkemenn og fanatikere, ekstremister og terrorister. Som i likhet med Jeanne d’Arc ikke lar seg stanse av samfunnets lover og regler. Når Victoria Meirik har valgt å la Jeanne d’Arc entre Nationaltheatrets hovedscene i 2011, er det for å stille spørsmål ved hvorvidt vi i et sekularisert samfunn, der det materielle har fortrengt det åndelige og religion er blitt en privatsak, samtidig har mistet evnen til å følge egen overbevisning. Burde vi etterlyst mennesker som Jeanne d’Arc, som er villige til å kjempe for det de tror på, og vie livet til denne kampen? Eller bør vi ta Jeanne d’Arc ned fra pidestallen? Hun maner til krig i Guds navn og utøver vold på befaling fra engler. er hun en modig idealist eller en farlig ekstremist? skal bekjempe fienden, og at han har sendt dem for å gi dem sin straff. Jeanne d’Arc er første del av Victoria Meiriks teatertrilogi som setter søkelyset på kvinner og makt. For hvordan utøver kvinner makt? Og hvordan blir mektige kvinner oppfattet? tidløs Et viktig element i Victoria Meiriks oppsetning er koret. Honeggers mektige musikk, fremført av et kvinnekor som hele veien er til stede, går i dialog med og fungerer som kommentator til det rettergangsdramaet som utspiller seg rundt Jeanne d’Arc. Den kunstneriske trioen – Victoria Meirik, scenograf Ingrid Tønder og kostymedesigner Ane Aasheim – har plassert Jeanne d’Arc i et univers av rasjonelle menn, med dommere og tilhørere på tribunene. En stor rustning, en hest av papp og kostymer som er utenfor tid og rom, er med på å skape den fortettete stemningen som omgir denne lille, sterke kvinnen. Når Jeanne d’Arc forteller om sin tro, sin drivkraft og sin overbevisning, så angår det oss. Forbilde For manGe likevel er Jeanne d’Arc blitt et ikon. Hennes posisjon som martyr og jomfrukriger var etablert lenge før hun ble kanonisert til katolsk helgen i 1920. Jeanne d’Arc har vært og er et forbilde for militære ledere og feminister, homofile og transseksuelle, katolikker, politikere, motebloggere, komponister, musikere, forfattere, filmskapere og billedkunstnere. I Frankrike er hun nasjonalhelt. Forrige gang Jeanne d’Arc ble spilt på Nationaltheatret, var i 1965, med liv Ullmann i hovedrollen. Fanatiker på tiltalebenken Når Hovedscenen forvandles til et tribunal og vi gjennom anklager og forsvarstaler gradvis gjør oss opp en mening om hva denne Jeanne d’Arc er for slags kvinne, er spørsmålet vi må stille oss: Er hun en modig idealist eller en farlig ekstremist? Se for deg en sta og litt sær 17-åring som hevder å ha direkte kontakt med Gud og diverse engler. En bondejente som kler seg som en mann, og med sverd i hånden leder en hær på 20 000 menn. Som roper at Guds vilje er at de2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=7http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=7Hellig krig og konfrontasjonen mellom sekulær rasjonalitet og religiøs overbevisning foregår her og nå. Jeanne d’Arc kunne valgt å bøye nakken – og reddet livet. Hun valgte døden, og ble en helt. Hva gjør man med opposisjonelle som henne? I 1431 ble Jeanne d’Arc, tenåringsjenta fra landsbyen Domrémy, brent på bålet. Men i 2011? Bør vi straffe opposisjonelle fanatikere som er villige til å ta liv – og gi sitt eget – i religionens navn? Eller er det nettopp slike kompromissløse individualister, med tro på egen evne til å forandre verden, vi trenger i dagens bedagelige vestlige velstandssamfunn, der ingenting er hellig? Er Jeanne d’Arc et ideal eller en farlig ekstremist? Jeanne d’arc Romersk-katolsk helgen og fransk nasjonalheltinne. Bondejente, født i 1412 i Domrémy i Frankrike. Hørte fra tidlig barndom stemmer og opplevde visjoner der Gud befalte henne å gå i krigen og kjempe for Frankrike. 17 år gammel ifører hun seg rustning og leder den franske hæren. Etter flere seire blir Jeanne tatt til fange og utlevert til engelskmennene. I 1431 blir Jeanne d’Arc dømt til døden og brent på bålet. lovbrudd i Guds navn Jeanne d’Arc hadde sannsynligvis ikke blitt brent på bålet hvis hun var en mann. At hun bryter grensene for hva som er akseptabelt ut fra datidens kjønnsrollemønster, er kanskje det som provoserer mest. At hun i tillegg tilraner seg en posisjon som direkte bindeledd til Gud – en posisjon forbeholdt presteskapet – gjør henne til en trussel mot religiøs lov og orden. tekst: kirsti ellefsen. Foto: sigurd Fandango.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=8http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=8en geit som forelsker seg i en ulv? en østeuropeisk 70-tallsfilm som blir kultklassiker i norge? en nyskreven musikal på nationaltheatret? Jo, det er mulig! «hva vil det si å være gode Foreldre? Kan en mamma syKle uten hjelm og en pappa stå på sKateboard?» DET var en gang for snart 40 år siden. I Romania bor det en talentfull, ung filmskaper. Hun heter Elisabeta Bostan, og hun har en idé. Hun vil lage film basert på et rumensk folkeeventyr om en geit, killingene hennes og en farlig ulv. Denne ideen skal komme til å forandre livet hennes. Det er tidlig på 70-tallet, kommunismen er høyst levende, og det går en mur mellom øst og vest i Europa. I et studio i Bucuresti skjer det i 1976 et lite mirakel. Filmen Mama, senere kjent som Rock’n Roll Wolf og Med Grimm og Gru, blir spilt inn, på tre språk – engelsk, russisk og rumensk, samtidig. Elisabeta Bostans idé har blitt til et gigantisk russisk-franskrumensk samarbeidsprosjekt, med Moskva isballett, Bolsjojteatret og Sirkus Moskva. Filmen oppnår kultstatus over hele Europa, og i Norge sendes den for første gang på NRK i 1982. Siden har både to og tre generasjoner nordmenn sett filmen, gått og nynnet på «Mom is home», og gledet seg til hver gang Med Grimm og Gru ble vist på TV. Fra Film til teater Nå skal vi få møte både Rockeulven, geitemamma, killingene og alle de andre dyrene – live, på Nationaltheatret. Takket være regissør Tyra Tønnessen. Hun hadde lenge hatt lyst til å sette opp en stor familiemusikal, og med utgangspunkt i en idé fra dramaturgen ved Trøndelag Teater bestemte hun seg for å skape en sceneversjon av Elisabeta Bostans kultklassiker. Sammen med Ragnar Olsen gikk hun så i gang med den ambisiøse oppgaven å skrive et bearbeidet norsk manus som både beholdt den opprinnelige magien2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=9http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=9rocKeulven Hovedscenen 8 9 RocKeuLven premiere på Hovedscenen 13. oKtoBeR 2011 Av tyra tønnessen og ragnar olsen. Inspirert av filmen Mama / Rock’n Roll Wolf av elisabeta bostan. Musikk: temistocle popa og gérard bourgeois. Regissør: tyra tønnessen. Koregraf: jonas digerud. scenograf og kostymer: dagny drage Kleiva. Musikalsk ledelse: per christian revholt. Lysdesigner: Øyvind Wangensteen. Maskør: ruth haraldsdottir norvik. dramaturg: olav torbjørn skare og mari vatne Kjeldstadli. Med: Øystein røger, lena Kristin ellingsen, mari maurstad, anne guri tvedt, Fransiska sveinall, trine Wiggen, anne marit jacobsen, heidi goldmann, lasse lindtner, anne marie ottersen, hennika skjønberg, stine mari Fyrileiv, pia tjelta, anne Krigsvoll, tone danielsen, Finn schau, per egil aske, endre hellestveit, Kjersti elvik, tor ivar hagen, bernhard arnø, ada bull, anna Fagernæs, elsa døvigen-ousdal, sofia tjelta sydness, edda djønne-dahl, emma magnusson, victor jacobsen, marcus dawson, magnus høvre gimnes, hermann sabado. rockeulven og samtidig tilførte noe nytt. Som at geita er forelsket i ulven, at ulven ser killingene først og fremst som rivaler, ikke som mat, og at han til slutt blir bonuspappa til kjærestens unger. Dette er noen av spørsmålene som ligger under det som først og fremst er en underholdende og fargesprakende forestilling for både store og små. Våren 2011 hadde Rock’n Roll Wolf premiere på Trøndelag Teater, og gikk for fulle hus. Teatersjef Hanne Tømta var raskt ute med å invitere Tyra Tønnessen til å sette opp forestillingen på Nationaltheatret, med nye skuespillere, ny tittel og videreutviklet manus. For musikalsk ansvarlig, Per Christian Revholt, er dette en av de største utfordringene han har fått på lenge. – alt er mulig! −Dette er et stort løft, men veldig gøy. I denne musikalen synges det meste av teksten, og det er ganske krevende. −Hvordan vil du beskrive musikken i Rockeulven? −Det er jo ikke akkurat rock. Musikken er veldig fengende og kan karakteriseres som popmusikk med balkanpreg. Her blandes sigøynerrytmer med melodisk pop. Sangene er lette å huske og lette å få på hjernen, og det er et godt tegn for en musikal, sier Revholt. Det er 35 år siden historien om Rockeulven begynte, i Romania. Nå har den nådd Nationaltheatret. Vi håper 81 år gamle Elisabeta Bostan synes det er like gøy som oss. slapp av litt, 'a! Som småbarnsmor er Tyra Tønnessen godt kjent med moderne foreldres konflikt mellom rollen som pliktoppfyllende omsorgsperson og behovet for å kunne være fri, uansvarlig og spontan. Akkurat som geitemamma. Hun elsker de tre små killingene sine over alt på jord, men savner spenning, lidenskap, flørt og villskap. Alt dette kan ulven gi henne. Hva vil det si å være gode foreldre? Kan en mamma sykle uten hjelm og en pappa stå på skateboard? Må en alenemor spørre barna om det er greit at hun går på date? Eller bør moderne curlingforeldre legge fra seg kosten og finne frem rockeren i seg? Historisk milepæl Dette er første gang Nationaltheatret setter opp en ren musikal på Hovedscenen, og plutselig var det mange nye spørsmål å ta stilling til. «Hvilke av skuespillerne våre er gode til å synge?» «Hvordan få nok trådløse mikrofoner?» «Hvor skal musikerne sitte?» «Hvordan få et gammelt teater til å fungere som en moderne musikal-scene? tekst: kirsti ellefsen. Foto: sigurd Fandango.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=10http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=1010 InteRvJuet victoria meiriK og hanne tØmta heKs! bitch! Kjerring! kvinner med makt er ikke snille piker. de kan være nådeløse, utspekulerte og grusomme. akkurat som menn.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=11http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=11victoria meiriK og hanne tØmta InteRvJuet 11 «jeg tar en sjanse her. idet man setter merKelappen kvinnetRilogi på, så provoserer man en hel generasjon.» HUN løfter fireåringen ut av sykkelsetet, tar av først sin egen, så sønnens hjelm. Trekker pusten dypt. Hvordan skal hun fikse dette? En lang dag har så vidt begynt. Først dette intervjuet, og så fire timer med prøver på Jeanne d’Arc. Donald-blader? En DVD? En mulig barnevakt hun ikke allerede har ringt? Det er omtrent en halvtime siden Victoria Meirik oppdaget at døren var låst og lysene slått av i sønnens barnehage. Planleggingsdag. Men når det først har skjedd, synes både mor og sønn det er litt hyggelig. − Det minner meg om min egen barndom, sier Victoria. - Pappa var scenetekniker, og jeg elsket de gangene jeg fikk være med ham på jobb. Det var nok der teaterinteressen ble vekket. leon Jacob drar mamma i armen. Det var det Donald-bladet … Slik starter dette lenge planlagte dobbeltintervjuet med Victoria Meirik og teatersjef Hanne Tømta. Det lover ikke veldig bra. Og hvor blir det forresten av teatersjefen? usexy oG provoserende? I vår offentliggjorde Hanne Tømta Nationaltheatrets repertoar for de to kommende årene. En viktig del av dette var husregissør Victoria Meiriks trilogi om kvinner og makt. Tre oppsetninger med det til felles at de trekker frem sterke kvinner, som ønsker makt, tar makt og også utøver denne makten.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=12http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=1212 InteRvJuet victoria meiriK og hanne tØmta «maKt er et begrep som tradisjonelt Knyttes til menn. men hva hindrer Kvinner i å utØve maKt, og hvilKe Forventninger stilles til dem som FaKtisK gjØr det?» Det var dette vi skulle snakket om. Men Hanne Tømta har ennå ikke kommet, og Victoria Meirik er opptatt med å forklare sønnen at han ikke må kaste stein på duene. Det har allerede gått et kvarter. − Kvinnetrilogi? Det er ganske dristig å satse på et så uttalt kvinnefokus? − Ja. Jeg tar en sjanse her. Idet man setter merkelappen «kvinnetrilogi» på, så provoserer man en hel generasjon. «Hekleteater”, 70-tallsteater, BH-brenning og offermentalitet. Kanskje er det slike assosiasjoner som dukker opp når jeg velger å sette opp en kvinnetrilogi. Men hvorfor ikke si det som det er? Jeg kunne latt som det var helt naturlig med tre forestillinger med en sterk kvinnelig hovedrolle. Men det er det jo ikke. − Kvinnesak, kvinneklubb, kvinnesykdommer, kvinnenettverk. Merkelappen «kvinne» oppfattes gjerne som litt usexy? − Ja. Men hvorfor? Er ordet «kvinne» negativt ladet? Det beviser jo i så fall at det er behov for å pirke litt i overflaten her. Fortsatt ingen tegn til Hanne Tømta. Merkelig. Håpløs, Hormonell kJerrinG − Vil du definere deg som feminist? − Nei. Jeg har aldri hatt noen uttalt feministisk holdning og har alltid vært opptatt av ikke å la mine tanker og valg som individ styres av kjønn, sier Victoria Meirik. - Men man kommer i en alder hvor man reflekterer mer over hva slags posisjon kvinner egentlig har, og da er det ikke til å komme unna at det er store forskjeller mellom kvinner og menn. Vi blir møtt med ulike forventninger. − Som for eksempel? − Jeg merket det godt da jeg bodde og studerte regi i Nederland, der den kaotiske, nervøse, innrøkte mannlige regissøren ble sett på med respekt, mens det hadde vært uakseptabelt dersom en kvinne oppførte seg på samme måte. Da ville hun havnet i kategorien håpløs, hormonell kjerring. − Har du selv opplevd det som vanskelig å være regissør og kvinne? − Nei. Men jeg vet det finnes teatersjefer som rangerer de kvinnelige regissørene lavere. Det de gjør, oppfattes ikke som like viktig. − Gjør Hanne Tømta det, tror du? − Nei, nei! Absolutt ikke. At hun ønsket å knytte meg til Nationaltheatret som husregissør, er jo en stor tillitserklæring. Hanne Tømta har uttalt at hun har en klar ambisjon om å tenke annerledes når det gjelder både rollebesetning og repertoarvalg. Fattige må ikke være tynne, «legen» må ikke være en mann – og kvinner må ikke være ufarlige. døden som maktutøvelse Både Jeanne d’Arc og Frøken Julie, de to første oppsetningene i Victoria Meiriks trilogi, handler om kvinner som fremhever seg selv, og som blir oppfattet svært negativt. − Hva annet har de to felles? – Fellesnevneren er at de med makt og fysisk eller psykisk vold prøver å innrette verden slik at de oppnår en maktposisjon. Jeanne med sverd og blod. Julie med et psykologisk maktspill. − Både Jeanne d’Arc og Julie velger å dø. De kunne ha valgt annerledes? − Men det ville fratatt dem makten de har kjempet for. Det er et element av straff i å dø. Slik blir det de andre som dreper. Det blir en maktutøvelse å velge døden. Victoria Meirik sjekker telefonen. Ingen meldinger fra Hanne. Hvor blir hun av? Så tikker det inn en sms: «Sorry, men jeg er i et møte som har blitt forsinket. Kommer så fort jeg kan. Hanne» Ikke uvanlig, dette. Tett timeplan. lange møter. Sene kvelder og litt for tidlige morgener. Slik er nå engang hverdagen for teatersjef Hanne Tømta. løGnen om det liberale norGe − Vi er så opptatt av ideen om dagens Norge som et liberalt samfunn at vi ikke ser de underliggende maktstrukturene. Vi kan ikke benekte at kjønn har en betydning. Makt er et begrep som tradisjonelt knyttes til menn. Men hva hindrer kvinner i å utøve makt, og hvilke forventninger stilles til dem som faktisk gjør det? Det er dette jeg synes er interessant å sette søkelyset på, sier Victoria Meirik.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=13http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=13victoria meiriK og hanne tØmta InteRvJuet 13 Men kommer ikke Hanne snart? Og hvor er leon Jacob? Fanatiker oG maktutøver − Kvinner og makt. Hvorfor sette det på agendaen? Hanne Tømta tømmer i seg halve koppen med kruttsterk kaffe. − Fordi det er et viktig og brennbart tema. I dag er det mange kvinner som har makt. Men hvordan bruker de den? Hvilke mønstre er det de må forholde seg til? Er det slik at kvinnelige ledere tilfører noe annet enn en mann, eller er det slik at de må oppføre seg som små menn for å oppnå respekt? − Hva tenker du om deg selv som kvinnelig maktutøver? − Plutselig, i møte med skuespillerstudenter eller som aktør i kulturlivet, blir jeg oppmerksom på den makten og posisjonen jeg faktisk har som teatersjef. Om jeg utøver denne makten på en «kvinnelig» måte, vet jeg ikke. − Har du makt til å forandre samfunnet vi lever i? − Ja. Ved å sette søkelyset på viktige spørsmål og få folk til å oppleve en sammenheng i en kaotisk verden. Hvis ikke teater hadde vært min religion og jeg ønsket å slåss for den, hadde jeg ikke blitt teatersjef. − Er teater så viktig? − Ja! testosteron på brobekk Victoria Meirik ser seg om. Så smiler hun og småløper bort til sønnen, som har funnet en pinne, en flaske og en liten busk, og har glemt alt annet enn dette lille universet. - leon Jacob, mamma blir redd når hun ikke kan se deg, vet du. Fireåringen skjønner ikke hva alt dette maset skal være godt for. Han har full kontroll. Victoria ser på klokken. Det er ikke lenge til hun må gå, skal hun rekke frem i tide til prøvelokalene på Brobekk med sykkel og sønn på T-banen. Der venter ni mannlige skuespillere. Og Jeanne d’Arc. − Mye testosteron? − Ja, det kan du trygt si. Det er ganske spesielt med så mange menn som alle har som funksjon å speile den kvinnelige hovedrollen. Det er nok uvant for dem også. Her er det jo først og fremst Jeanne det handler om. At menn er bipersoner i en historie om en kvinne, er ikke hverdagskost. I alle fall ikke i teatret. − Hei! Hanne Tømta smiler der hun kommer småløpende med blå solbriller, røde joggesko og vesken slengt over skulderen. Hun er kaffetørst og klar for å prate. Men nå må Victoria dra. Det ligger an til at dette blir et stafettintervju snarere enn et dobbeltintervju. tekst: kirsti ellefsen. Foto: l-p lorentz. victoria H. meirik Fast husregissør ved Nationaltheatret. Født: Oslo, 1970. Oppvokst: Oslo, Lisboa, Paris, Kuwait City. Victoria H. Meirik er utdannet i Nederland, hvor hun har bodd og arbeidet i flere år. Hun var blant annet med på å introdusere Jon Fosse for et nederlandsk publikum, og har også iscenesatt tekster av Sarah Kane, Marius von Mayenburg og Bertolt Brecht. Oppdrag ved Nationaltheatret: Blackbird av David Harrower, Romeo og Julie av William Shakespeare, Faderen av August Strindberg og i høst Jeanne d´Arc på Hovedscenen. Oppsetninger ved andre scener i Norge, utvalg: Ivanov (Tsjekhov), Krig (Norén), Richard III (Shakespeare), Natten rett før skogene (Koltès) og sist Antigone (Sofokles) ved Trøndelag Teater. Priser: Heddaprisen for beste regi for Antigone og Morgenbladets Gablerpris for Blackbird. Hanne tømta Teatersjef ved Nationaltheatret siden 1. januar 2009. Født: Oslo, 1968. Oppvokst på Bøler i Oslo. Utdannet instruktør fra St. Petersburgs statlige teaterakademi (1992– 98). Oppsetninger i utvalg: To søstre, Sogn og Fjordane Teater (2000), Brudeferden, Hålogaland Teater (2000), Kvinner på randen, Teatergarasjen, Bergen (2001), Hurtigtext, Nationaltheatret (2001), Heksene, Hålogaland Teater (2000), Karlsson på taket, Oslo Nye Teater (2002), Leopard i parken, Frognerparken (2003), Pippi Langstrømpe, Den Nationale Scene (2004). Pinocchio er hennes første regioppgave ved Nationaltheatret. Andre: Kalkunen, Centralteatret (2003), 11. september, Nationaltheatret (2003). Tømta var teatersjef ved Rogaland Teater fra 1. januar 2005 til hun overtok som teatersjef ved Nationaltheatret. «at menn er bipersoner i en historie om en Kvinne, er iKKe hverdagsKost. i alle Fall iKKe i teatret.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=14http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=1414 AMfIscenen istialia IstIALIA urpremiere på amfiscenen 27. August 2011 Av nina ossavy, marius Kolbenstvedt og iben ossavy Kolbenstvedt. Regi: nina ossavy og marius Kolbenstvedt. Komponist: bjørn bolstad skjelbred. scenografi: marius Kolbenstvedt, nina ossavy, per amund riseng. Kostymedesign: cathrine e. bråthen. Lysdesign: Øyvind Wangensteen og ida Klevstul burdal. Maskør: annikka andersen. videodesigner: boya bøckman. tegning/maleri: brita skybak. Animasjon: julie engaas og Ørjan jensen. dramaturg: hege randi tørressen. Med pia tjelta, henning Farner, Frank havrøy, runhild olsen, marit a. andreassen, per christian ellefsen, jan hårstad. Musikere: sigrun gomnæs, Kjersti rydsaa, aja humm. Forestillingen er produsert i samarbeid med Fabula rasa og er en del av norsk dramatikkfestival. istialia Familieforestillingen Istialia har både humor, action og kunstneriske ambisjoner. i høst blir amfiscenen et fantasiunivers med flygende blomster og bokspisende raringer. IBEN er en lesehest. Hun leser under dyna, ved middagsbordet og til og med når hun er ute og går. En dag blir hun bokset ned av gymlæreren ved et uhell. Når hun kommer til seg selv, er hun omgitt av to snåle vesener som kaller seg Ingenting og Noenting. De lever av å spise bøker! Hun har havnet i Istialia, et sted fullt av merkelige vekster og skapninger. – Istialia er en fantasiverden som tok form hos Iben fra hun var rundt tre år gammel, forteller Kolbenstvedt. – Ingenting og Noenting var de første som dukket opp, siden har det blitt over 100 innbyggere. I forestillingen kan vi dessverre bare bruke noen få av dem. Humor oG musikk Ossavy og Kolbenstvedt er kunstneriske ledere i teatergruppa Fabula Rasa, som samproduserer Istialia med Nationaltheatret. De er opptatt av at barneteater ikke skal undervurdere publikummet. – Istialia skal ha mange lag og fungere på flere plan, akkurat som gode filmer eller teaterstykker for voksne. Alle trenger ikke å få med seg alt eller ta alle referanser. Et godt teaterstykke for barn skal tillate seg å være undrende og mystisk, og å kjenne på eksistensielle spørsmål. Det er lov å ha med hele spekteret av følelser, sier Ossavy og nevner Trollmannen fra Oz, Alice i Eventyrland og Chaplins slapstick-humor FamilieprosJekt Istialia er ikke bare en familieforestilling, det er også et prosjekt som nesten er familiedrevet: Samboerparet Marius Kolbenstvedt og Nina Ossavy står for manus og regi, og inspirasjonen til historien har de funnet hos datteren Iben. Iben Ossavy Kolbenstvedt må være den første 9-åringen som krediteres som medforfatter på Nationaltheatret! På scenen spilles Ibenrollen av Pia Tjelta, men den virkelige Iben er også med i forestillingen – på video.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=15http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=15istialia AMfIscenen 15 som inspirasjonskilder. Musikk, video og scenerom er viktige elementer, og de prioriteres like høyt som arbeidet med tekst og regi. vitenskap oG anti-darwinisme Samboerparet hadde lekt med ideen om å lage teater av Istialia en god stund, men prosjektet skjøt fart først da de kom på å krysse Ibens fantasiverden med elementer fra en forestilling Marius Kolbenstvedt regisserte i 2009, som tok for seg anti-darwinismen som fenomen. Iben har nemlig ikke kommet til Istialia alene: To voksne har fulgt etter. En vitenskapskvinne som drømmer om rask berømmelse – og kanskje en nobelpris – og en kristen mørkemann som tolker Bibelen veldig bokstavelig. De er motpoler, men begge har skumle hensikter som truer Istialias eksistens. Hvordan det går med Iben i Istialia, får du se på Amfiscenen i høst. tekst: alexander bergan. illustrasjon: brita skybak og Julie engaas. Fabula rasa Teatergruppe stiftet i 2004. Nina Ossavy og Marius Kolbenstvedt er kunstneriske ledere. Gruppa har tidligere produsert En hemmelig hage, Tangent, Veras vinduer, Kameratklubben og Unntak og regel. Forestillingene henter inspirasjon fra film, performance, bildekunst, live-musikk og teater, og har alltid et samtidsaktuelt tema som utgangspunkt.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=16http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=1616 AMfIscenen minus 2 minus 2 Hvordan forholder man seg til livet man har levd når det ubønnhørlig går mot slutten? i Minus 2 møter du per Jansen og sverre anker ousdal som dødssyke menn på flukt fra sykehuset og på reise gjennom egne liv.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=17http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=17minus 2 AMfIscenen 17 MInus 2 norgespremiere på amfiscenen 15. oKtoBeR 2011 Av samuel benchetrit. oversatt av per tofte. Regi: nils ole oftebro. Koreografi: erlend samnøen. scenografi og kostymer: nora Furuholmen. Lysdesigner: Øyvind Wangensteen. Maskør: annikka andersen. dramaturg: hege randi tørressen. Med per jansen, sverre anker ousdal, ine jansen, anders mordal. PAUl OG JUlIUS ligger på samme sykehus. De har aldri møtt hverandre tidligere. Begge har nettopp fått beskjed om at de skal dø om kort tid. Hva gjør man når det allerede er for sent? Jo, man stikker av. I løpet av en absurd flukt fra sykehuset, lenket til dryppstativ og intravenøs-slanger, blir vi kjent med to menn som har til felles at de snart skal dø, men fortsatt har mye ugjort. Begge har sine svin på skogen, og de har ikke alltid gjort de klokeste valgene. – Det er nesten tabu å snakke om disse tingene i dag. Karakterene i stykket har aldri åpnet seg for noen før de møter hverandre på sykehuset. Først da får de satt ord på en del ting. For disse to taperne, som man kanskje kan kalle dem, opplever at et av de viktigste møtene i livet kommer helt på slutten. – Det er fantastisk! Jeg hadde håpet vi skulle få det til en gang, og denne gangen klaffet det. Vi synes det er veldig hyggelig begge to, sier Jansen, som med Minus 2 takker for seg på Nationaltheatret. tekst: kirsti ellefsen og alexander bergan. HissiGe rinGrever Regissøren er heller ingen ungsau, selv om han begynte på teaterskolen like etter at Jansen og Anker Ousdal hadde gått ut. Nils Ole Oftebro (66) er mest kjent som skuespiller, men for noen år siden fant han tilbake til registolen og satte opp Gjesten av Eric-Emmanuel Schmitt. Den ble en publikumsvinner på Malersalen og senere på Amfiscenen. – Jeg er ikke klar til å gi Nils Ole noen karakter som regissør ennå, men det har gått bra hittil, ler Jansen. – Vi tre har kjent hverandre i mange år, så det er høy temperatur på prøvene. Det er mye temperament. Men det er bra for prosessen! Foto: sigurd Fandango. traGikomisk oppsummerinG – Hva gjorde du med livet ditt? Fikk du med deg det du skulle? Tok du de riktige valgene? Dette er spørsmål man konfronteres med når man blir eldre. Og det er viktig å stille dem selv om svaret er ubehagelig, sier Per Jansen. Sammen med Sverre Anker Ousdal (67) skal Jansen (69) bære Samuel Benchetrits poetiske komedie Minus 2, som nå settes opp for første gang på en norsk scene. Veteranene har vært kolleger i mange år og har vært venner siden teaterskolen på 60-tallet, men de har aldri spilt ledende roller mot hverandre tidligere. – Disse rollene krever livserfaring, det er ikke noe for ungsauer, sier Jansen og forteller at flere av samtalene under prøvene har handlet om døden og om hva det vil si å bli gammel. per Jansen Per Jansen (f. 1941) er utdannet ved Statens Teaterhøgskole 1962–65. Ved Nationaltheatret har han blant annet spilt Osvald i Gengangere, Vladimir i Mens vi venter på Godot, Henrik i Den vegelsinnede, Valentin i Edderkoppkvinnens kyss, tittelrollen i Peer Gynt, Falstaff i Lystige koner i Windsor, Yvan i Kunst, dr. Wangel i Fruen fra havet, Kreon i Medea, Hitler i Speer, Henrik Ibsen i Henrik og Emilie, Sam i Hjemkomsten, Faren i Brødrene Karamasov. Jansen har også vært tilknyttet Riksteatret, Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater, Den Nationale Scene, Hålogaland Teater og Fjernsynsteatret som skuespiller, og han har hatt regioppdrag for blant andre Det Norske Teatret, Nationaltheatret og Den Nationale Scene. Filmer i utvalg: Balladen om mestertyven Ole Høiland, En håndfull tid, En folkefiende, Varg Veum – Bitre blomster, O’Horten, Knerten I og II. spiller mot datteren Minus 2 er for øvrig ikke bare et veterantreff, på rollelista står også Anders Mordal og Ine Jansen. Per Jansen og datteren har arbeidet på samme teater i flere år, men dette er første gang de står på scenen sammen.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=18http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=1818 19 AMfIscenen Kunst Kunst premiere på amfiscenen 16. noveMBeR 2011 Av yasmina reza. oversatt av christine amadou. Regi: Kjetil bang-hansen. scenografi og kostymer: john-Kristian alsaker. Lysdesigner: Øyvind Wangensteen. Maskør: greta bremseth. dramaturg: gerd stahl. Med Kim haugen, mads ousdal, trond espen seim. kunst Hvor ærlig kan man være mot en god venn? og hvor mye kan man tilpasse sannheten for å holde seg inne med noen? i suksesskomedien Kunst møter gammelt vennskap en diger hump i veien – i form av et hvitt maleri. SERGE har kjøpt et maleri. Det er dyrt og veldig moderne. Så moderne at det ser mest ut som et hvitt lerret. Marc synes Serge er en idiot som i det hele tatt vil ha bildet på veggen. Yvan, på sin side, forsøker å holde seg inne med begge kameratene. Det viser seg å være en dårlig strategi. seim tilbake I Kunst er det altså et modernistisk, nesten helt hvitt maleri som setter i gang konflikten. De fleste har vel på et eller annet tidspunkt reagert negativt på valg venner tar. Men å bli uvenner? – Det er jo nettopp derfor det er morsomt, fordi det er slikt som kan skje, sier Trond Espen Seim. Etter et langt fravær fra scenen vender han tilbake til teatret for å være med i Kunst. – Dette er en glimrende anledning til å komme tilbake. Jeg har jobba så mye med film de siste årene, nå savner jeg det som er egenarta for teatret. Et lite rom, få mennesker og en jævla god tekst, sier han. – Jeg har aldri sett stykket på scenen før, men da jeg leste det, forstod jeg hvorfor det er så mye spilt. – Vi får se, kanskje det blir jeg som sørger for at det ikke blir morsomt, flirer Seim. Vi har heldigvis åtte uker på å finslipe det, med en regissør jeg føler meg veldig bekvem med. Det handler om å kunne teksten så godt at man kan slippe seg løs og ha det gøy, sier Seim, som ser fram til å spille mot gamle kolleger på Nationaltheatret. – Jeg har sjelden gleda meg så mye til å gå på jobb. vennskapsprøve Yasmina Reza har hatt suksess over hele verden. Komediene hennes er sylskarpe, med innsiktsfulle observasjoner om klasse, smak og relasjoner. Hun fikk sitt virkelige gjennombrudd med Kunst – som i dag er oversatt til mer enn 30 språk. Siden har hun vært et internasjonalt teaterfenomen, og er med tiden blitt en av verdens mest spilte nålevende dramatikere. Reza er etter hvert godt kjent for Nationaltheatrets publikum. Mange har sikkert fjorårets komediefulltreffer Blodig alvor friskt i minne, hvor to foreldrepar kommer på kant med hverandre etter at sønnene deres har vært i slåsskamp. tekst: alexander bergan. Foto: sigurd Fandango. Fakta om Kunst Kunst er oversatt til mer enn 30 språk og har fått en rekke nasjonale og internasjonale teaterpriser: Evening Standards pris for beste komedie Laurence Olivier-prisen for beste komedie Molière-prisen for beste kommersielle teateroppsetning New York Drama Critics' Circles pris i kategorien beste skuespill tekst: alexanderfor bergan. Tony-prisen beste skuespill Foto: sigurd Fandango. komedienybeGynner Seim var sist å se på Nationaltheatret for fem år siden, da han spilte i lorcas Blodbryllup i Eirik Stubøs regi. Før han satte i gang med innspillingen av hele åtte Varg Veum-filmer, hadde han rukket å opparbeide seg en solid teater-cv. Men sammenliknet med kollegene Kim Haugen og Mads Ousdal, som spilte sammen i Blodig alvor, har han lite komedieerfaring.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=19http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=192011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=20http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=2020 MALeRsALen i år sKal det være moderne I åR sKAL det væRe ModeRne – om Kvinnene som bygget landet urpremiere på malersalen 31. August 2011 Av liv heløe. Regi: Kai johnsen. Komponist: henrik hellstenius. scenografi og kostymedesign: olav myrtvedt. Lysdesign: magnus mikaelsen. Maskør: eva sharp. dramaturg: olav torbjørn skare. Med anneke von der lippe, stine mari Fyrileiv, birgitte larsen, silje aker johnsen. Forestillingen er produsert i samarbeid med dramatikkens hus og er en del av norsk dramatikkfestival. i år skal det være moderne – om Kvinnene som bygget landet Hvordan ville 1970-tallets bh-brennere sett på dagens husmorblogging? og er apple-ekstasen i 2011 så ulik husmorens lengsel etter støvsugerselgeren på 1960-tallet? FOR 10 år siden var det ikke særlig akseptert for kvinner å være hjemme med barna sine. Nå har pendelen svingt tilbake til en ny husmortrend. Konteksten er en annen enn på 1950-tallet, ikke minst gjør utviklingen i velstand de to epokene radikalt forskjellige. Det er interessant, sier dramatiker liv Heløe. Så interessant synes hun det er, at det er blitt teater av det. I år skal det være moderne er en forestilling som tematiserer kvinnelighet i etterkrigstiden. Den iscenesetter dilemmaer og problemstillinger knyttet til det å være kvinne, og undersøker hvordan forholdet til blant annet kropp, familie, arbeid, politikk og teknologi har utviklet seg fra 50-tallet frem til i dag. – Forestillingen er i noen grad en kommentar til kvinnelighet i samtidens Norge. Men fremfor alt er dette et kunstprosjekt, en teatral undersøkelse av et tidsrom. Vi eksperimenterer med ulike uttrykk, fra klassisk radioteater til eksperimentell performancekunst. Og mye, mye mer, sier Heløe. videreFørinG av prisvinner Forestillingen er ikke et enkeltpersonsverk. Den er et samarbeid med regissør Kai Johnsen, scenograf Olav Myrtvedt og komponist Henrik Hellstenius. Kvartetten har jobbet sammen tidligere, ikke minst med suksessforestillingen Lise L. i 2005. Også dette stykket ble spilt på Nationaltheatrets malersal, og liv Heløe fikk Ibsenprisen for manuskriptet til forestillingen. – Lise L. handler om den norske krigskorrespondenten lise lindbæks liv og virke. I år skal det være moderne er på mange måter en forlengelse av dette arbeidet. Heløe ville ta tak i de revolusjonerende endringene i kvinneroller etter krigen, og se på hvilke mekanismer som lå til grunn. Samtidig ville vi lage en forestilling som undersøker det norske sosialdemokratiet generelt. Her ble kvinneroller både en inngang og en avgrensning, sier regissør Kai Johnsen.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=21http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=21i år sKal det være moderne MALeRsALen 21 Vi møter 50-tallskvinnen som gjør en abort på seg selv, og 60-tallskvinnen som drømmer om støvsugerselgerens ankomst. Begge scenene viser tidstypiske problemstillinger, men også lengselen etter noe annet og noe mer, sier Heløe. Vi møter Sonja Henie og Gunvor Galtung Haavik og Hanna Kvanmo. Stykket har funnet sin form gjennom workshops og lagarbeid. Også skuespillerne har bidratt i prosessen, blant annet ved å intervjue mødrene sine. Resultatet kan oppleves på Malersalen fra 31. august. spydspisser Kvinneroller er et stikkord for stykket også i praksis. Skuespillerne Anneke von der lippe, Stine Mari Fyrileiv, Birgitte larsen og sanger Silje Aker Johnsen bringer til liv en lang rekke historiske og fiktive kvinneskikkelser i forestillingens løp. Alt følger en kronologisk tidslinje: – Dette er kvinner som sto og står for noe unikt. De har bidratt til å skape muligheter for kvinner flest, og er spydspisser på hvert sitt vis, sier Heløe. De fiktive karakterene har en annen rolle i stykket. – Her er det tematikken som er interessant. tekst: ingvild amdal. illustrasjon: bleed.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=22http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=2222 23 MALeRsALen sonic hamlet sonic Hamlet Hvordan ville Hamlet tolket sin egen skjebne i dødsøyeblikket? når alle puslespillbitene er falt på plass og ethvert motiv er framme i lyset?2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=23http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=23sonIc HAMLet urpremiere på malersalen 5. noveMBeR 2011 etter Hamlet av William shakespeare. Regi: morten cranner. scenograf: tine schwaab. Lysdesign: rune Kjelby. Maskør: annikka andersen. dramaturg: hege randi tørressen. Med ole johan skjelbred, eindride eidsvold. «hamlet gjennomgår en eKstrem indre prosess i styKKet, samtidig som han mØter eKstreme ytre omstendigheter.» DETTE utforsker regissør Morten Cranner og skuespillerne Eindride Eidsvold og Ole Johan Skjelbred i forestillingen Sonic Hamlet. De arbeider seg bakover i Shakespeares drama, fra prins Hamlets død til det første møtet med kong Hamlets gjenferd. For hva var det egentlig som skjedde? måter. Fremfor alt er den en studie i forholdet mellom musikk og teater, som del av Morten Cranners stipendiatarbeid The Acoustic Act. – Prosjektet tar utgangspunkt i skuespillerne som musikere ved å la dem spille i og på en lydproduserende scenografi, sier Cranner. Scenerommet er derfor spekket med instrumenter av både tradisjonelt og utradisjonelt slag – fra gitarer til kjøkkenutstyr. – I dette landskapet forteller skuespillerne historien om Hamlet gjennom lydkilder og i samspill med hverandre. Jeg kaller formatet konsertforestilling for to skuespillere. De følger ikke manus, men går i dialog med Shakespeares tekst. I faglige vendinger vil man nok kalle forestillingen et «scenisk portrett av Hamlets materiale», sier Cranner. for Risk i 2003. Cranner fikk dessuten NRK Radioteatrets ærespris Blå Fugl i 2004 for hørespillet Hertervig, der juryen fremhevet hans evne til å skape «vitale og særpregede akustiske rom». Dette vil også Nationaltheatrets publikum få oppleve i Sonic Hamlet. en dødsdrøm Hamlet er en bauta av et skuespill og er blitt iscenesatt utallige ganger verden over. Bildet av skuespilleren med en hodeskalle i hånden er blitt et av scenekunstens største ikoner. Sonic Hamlet er en scenisk undersøkelse som starter der teaterteksten slutter, og gir et annerledes perspektiv på prinsen som vil hevne sin far. – Med dødsøyeblikket som utgangspunkt rekonstruerer vi hvorfor det går som det går med Hamlet. Han må spørre seg om han virkelig dør på grunn av et spøkelse, eller om det er andre faktorer som besegler skjebnen hans. Hamlet gjennomgår en ekstrem indre prosess i stykket, samtidig som han møter ekstreme ytre omstendigheter. Det hele utspiller seg som en dødsdrøm og har en viss drømmespillsdramaturgi, forteller Morten Cranner. tekst: ingvild amdal. illustrasjon: bleed. morten cranners the AcoustIc Act Sonic Hamlet er den første av to forestillinger som inngår i Morten Cranners stipendiatarbeid The Acoustic Act ved Kunsthøgskolen i Oslo. The Acoustic Act er musikkteater der skuespillerne spiller ut det musikalske og teatrale i en forestilling ved hjelp av elementer i en lydproduserende scenografi. Scenografien skreddersys til hver forestilling, og måten den benyttes til å fortelle historien på, utvikles sammen med aktørene. Formålet er å undersøke samspillet mellom skuespillere, scenisk handling, lyd, musikk og scenisk rom. Prosjektet er en tverrkunstnerisk tilnærming til et nytt teateruttrykk, med utgangspunkt i Morten Cranners bakgrunn som regissør, musiker, scenekunstner og dramaturg. prisbelønt Morten Cranner har lang fartstid som instruktør, musiker og dramaturg. Han er utdannet ved Norges musikkhøgskole og instruktørlinja på Statens Teaterhøgskole, og har jobbet på blant annet Nationaltheatret, Det Norske Teater, Trøndelag Teater og Rogaland Teater. I tillegg har han hatt regien på ti produksjoner for NRK Radioteatret, blant annet Ibsens Lille Eyolf og Jon Fosse-stykkene Nokon kjem til å kome, Sonen og Der er du. Sammen med dramatiker Christopher Grøndahl og lyddesigner Tormod Nygaard vant han Prix Europa scenisk portrett Sonic Hamlet forsker med andre ord i Hamlets historie. Men forestillingen er også en scenisk undersøkelse på flere2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=24http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=24vIeux cARRé norgespremiere på Hovedscenen 11. og 12. noveMBeR 2011 Av tennessee Williams. Manus: ari Fliakos. Regi: elizabeth lecompte. Multimedia: andrew schneider. Lys: jennifer tipton. Lyd: matt schloss, omar Zubair. Kostyme: enver chakartash. Med: Kate valk, Kaneza schaal, scott shepherd, daniel jackson, alan boyd Kleiman, andrew schneider, casey spooner, ben Williams, daniel pettrow. vieux carré legendariske the wooster Group gjester nationaltheatrets hovedscene! opplev deres grensesprengende teater i en forestilling basert på tennessee williams’ Vieux carré. DET er med stor stolthet og forventning vi kan presentere den New York-baserte teatergruppa The Wooster Group for Nationaltheatrets publikum. Dette eksperimentelle kompaniet under ledelse av Elizabeth leCompte gjester ikke Norge ofte. Heldigvis er vår internasjonale satsing ICON et kjærkomment unntak. den demente og manipulerende pensjonateieren, den dødssyke sosietetsjenta og den orgieglade fotografen. radikale iscenesettelser Williams’ penn og The Wooster Groups collageinspirerte estetikk er en spennende symbiose. Siden kompaniet startet sin turnévirksomhet på 70-tallet, har de markert seg med radikale iscenesettelser og utstrakt multimediebruk. Ved flere anledninger har gruppa hatt klassiske drama som utgangspunkt for forestillingene sine, og i arbeidet med Vieux Carré har de blant annet eksperimentert med nye måter å formidle Williams’ lyriske språkføring på. lite kJent verk Vieux Carré er skrevet i 1977 og er blant Tennessee Williams’ seneste og minst kjente verker. Handlingen kretser rundt en ung og heller naiv forfatter som flytter inn på et pensjonat i New Orleans. Karrieren hans går elendig. Pengene, kontaktnettet og synet er i ferd med å ebbe ut. Samtidig utforsker han for første gang sin homofile legning. I løpet av den kritiske livsfasen han gjennomgår på pensjonatet, knytter han relasjoner til de andre beboerne – som tekst: ingvild amdal foto: nancy campbell.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=25http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=25Høyt oppe I fJeLLet spilles i publikumsrestauranten 12. og 13. septeMBeR Konsept og regi: hanne dieserud og christina lindgren. Komposisjon og klangregi: maja solveig Kjelstrup ratkje. scenografi / kostyme: christina lindgren. skuespiller: hanne dieserud. produsenter: teater innlandet, ultima og nationaltheatret i samproduksjon med dieserud / lindgren. parykk / maske: marie-therese cappello. Forestillingen presenteres av ultimafestivalen 2011. hØyt oppe i Fjellet buldrende fosser, spennende dyr og en mystisk forteller fra fjerne strøk. det er blant ingrediensene når nationaltheatret serverer teater for de minste: barna fra 0 til 3 år. EVENTYRSTUND for de minste kan høres konvensjonelt ut. Høyt oppe i fjellet er alt annet. Forestillingen utfordrer både store og små, ikke minst med sin abstrakte handling og en estetikk som henvender seg til alle sanser samtidig. lyd, bevegelse, musikk og mimikk står like sentralt som det verbale – ikke minst fordi eventyret formidles på et ukjent språk. − Det gjør at voksne og barn stiller likt. Små barn er åpne og nysgjerrige, og gir rom for å lage kunst som utfordrer. Det er inspirerende, og jeg er ikke i tvil om at selv de minste barna har stort utbytte av opplevelsen, sier Christina lindgren. fjellet også, der publikum sitter rundt en forteller i et telt. − Rammen setter skuespillerens formidling i sentrum. I tillegg har vi vært opptatt av å gi barna en lomme fra det pedagogiske trykket de utsettes for til daglig. Ved å gi dem tilgang til en kunstopplevelse åpner vi opp for en annen side av det å være menneske, sier lindgren. Forestillingen varer i 20 minutter, og det inviteres til lek i teltet etterpå. tredJe babyForestillinG Det er tredje gang hun og Hanne Dieserud lager teater for målgruppen 0 til 3 år. Første gang var Inni min klode sammen med Inger Cecilie Bertrán de lis på Dansens Hus i 2006. I 2009 kom Korall koral – en babyopera i samarbeid med Maja S. K. Ratkje. Ratkje har komponert musikken til Høyt oppe i «jeg er iKKe i tvil om at selv de minste barna har stort utbytte av opplevelsen.» tekst: ingvild amdal. Foto: kristin bengtson Hagen.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=26http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=26KAfKA – KoMILAB 4.1 urpremiere på torshovteatret tekster av Franz Kafka. Bearbeidet av harald eia og nadina bouhlou. Regi: anders mordal. Kulisser og rekvisitter: Flavio pighin. Maskør: greta bremseth. dramaturg: hege randi tørressen. Med jan gunnar røise og thorbjørn harr. 1. septeMBeR 2011 KaFKa i laboratoriet når du tenker på kafka, tenker du på alt annet enn komedie. det blir det en slutt på nå. «det Fremmedgjorte oFFeret er aldri helt usKyldig.» kommer en lyd fra hennes musemunn, hvem er det egentlig som blir lurt? Og når naboen stadig kommer busende inn i leiligheten for å ha brytekamp med deg, slik at du aldri får fullført noen gjøremål – er det ikke det som holder deg gående? tekst: Jannik Finstad wiberg. Foto: Gisle bjørneby. Franz kaFka DET berømte fotografiet av den likbleke og alvorlige Franz Kafka er for mange selve bildet på det moderne menneskets fremmedgjorthet – det ensomme individ kastet ut i en uvirkelig og uhyggelig verden. Og når vi sier at noe var «en kafkask opplevelse», er det fordi vi har følt oss som en karakter i en Kafka-roman: underlagt merkelige regler vi ikke forstår. Men Kafkas nære venn Max Brod har fortalt at når Kafka selv leste høyt fra sine tekster i Praha på begynnelsen av forrige århundre, lo både han og tilhørerne høyt. Humoren i Kafkas tekster er liksom forsvunnet for oss. Som både Milan Kundera og David Foster Wallace har påpekt: I en tid hvor vi forbinder komedie med noe lyst og lett, er det ikke lenger så lett å se humoren i Kafkas mørke tekster. Franz Kafka (født 3. juli 1883 i Praha, død 3. juni 1924 i Kierling nær Klosterneuburg ved Wien) var en tsjekkisk, tyskspråklig, jødisk forfatter. Hans etterlatte verker, delvis ufullstendige og publisert mot hans vilje, er regnet som noen av de mest innflytelsesrike i vestlig litteratur. Korte fortellinger (utvalg): Dommen (1913), Forvandlingen (1915), I straffekolonien (1919), En landsens lege (1920), En sultekunstner (1924). Romaner: Prosessen (1925), Slottet (1926), Amerika (1927). bearbeidet av Harald eia Harald Eia og Thorbjørn Harr har tatt utgangspunkt i Kafkas kortere tekster. Målet har vært å finne tilbake til den morsomme Kafka. For humoren er der. Det fremmedgjorte offeret er aldri helt uskyldig. Når høyre og venstre hånd begynner å slåss, er det vel du som har ansvaret for at den venstre hånden er minst brukt og dermed svakere enn den høyre? Når Musekvinnen står på scenen og hylles av alle for sin vakre piping, til tross for at det strengt tatt ikke2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=27http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=27eIKetReet – KoMILAB 4.2 skandinaviapremiere på torshovteatret 14. septeMBeR 2011 Av tim crouch. oversatt av thomas seeberg torjussen. Regi: a smith. Kulisser og rekvisitter: Flavio pighin. Maskør: greta bremseth. Med jan gunnar røise og overraskelsesgjester. prøveskuespiller: heidi goldmann. eiKetreet Hypnotiske Jan Gunnar røise møter ny motspiller hver kveld! EN hypnotisør forårsaker en bilulykke der en ung jente mister livet. Første gang hypnotisøren møter faren til den døde jenta, er det under helt spesielle omstendigheter: på en scene, idet han melder seg frivillig under et hypnoseshow. Eiketreet av britiske Tim Crouch er et komisk og absurd stykke om tap og om hvordan vi fyller hullene i livene våre. den ledige rollen fant de ut at de kunne invitere en ny skuespiller hver kveld – en person som verken har lest manuset eller sett forestillingen før. Ideen ble videreutviklet og har blitt en viktig del av denne forestillingen. Eiketreet hadde urpremiere under teaterfestivalen i Edinburgh i 2005 og har siden gått for fulle hus over hele verden. Stykket har også vunnet flere priser, blant annet en OBIE-award i 2007. Dette er første gang Eiketreet spilles i Norge. skuespillerstykke Jan Gunnar Røise spiller hypnotisøren, og det synes han er utfordrende og spennende. Han ser flere likhetstrekk mellom seg selv og Tim Crouch. På den tiden stykket ble skrevet, var Crouch en skuespiller som ønsket noe mer enn kun å stå på scenen og fremføre andres tekst, han ville lære om det å sette opp egne stykker, regissere og skrive selv. Denne muligheten har Jan Gunnar fått på Torshovteatret. I februar setter han opp sitt eget stykke Jåtåkdag. tekst: Jannik Finstad wiberg. foto: Gisle bjørneby. enGelsk reGissør Torshovgruppa har vært i london og kapret Tim Crouchs egen regissør Andy Smith (a smith). Crouch ønsket opprinnelig å bruke Andy som skuespiller i rollen som faren, men Smith selv ville være regissør sammen med Karl James. I stedet for å finne en ny skuepiller til «eiKetreet av britisKe tim crouch er et KomisK og absurd styKKe om tap og om hvordan vi Fyller hullene i livene våre.»2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=28http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=28KondoLeReR – KoMILAB 4.3 urpremiere på torshovteatret Av og med else Kåss Furuseth. Regi: arvid ones. kondolerer er produsert i samarbeid med Feelgood as. 24. septeMBeR 2011 else kåss FurusetH mutters alene − Jeg har på en måte sneket meg inn bakveien og opp på scenen, sier else kåss Furuseth, som innrømmer at hun alltid har vært litt avstandsforelsket i torshovteatret. KOMIlAB prøver å finne en helt ny vei inn i latteren, sjelen og hjertet på folk. Else Kåss Furuseth synes dette høres veldig fint ut, men også fryktelig vanskelig. Nettopp derfor er det spennende å få lov til å stå på en scene hvor humorstrikken strekkes − nesten som en hjemme-alene-fest, sier hun. Med seg har hun regissør Arvid Ones. Han har tidligere samarbeidet med Ylvis, Kvinner på randen og Herborg Kråkevik. Han har i tillegg satt opp flere teaterforestillinger, nå sist Dickie Dick Dickens på Oslo Nye Teater. et ambisiøst prosJekt debuterer i ensom maJestet Torshovgruppas trekløver, Mariann Hole, Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr, mener Kondolerer passer utmerket på den runde scenen. De har gitt Else Kåss Furuseth frie tøyler, og resultatet er hennes første soloprosjekt. Else er en av Norges mest profilerte komikere, godt kjent fra P3 og tv-programmet Torsdag kveld fra Nydalen. Kondolerer handler om død. 41 500 mennesker døde i Norge i 2010, så det kan dessverre kalles et evig aktuelt og tidløst tema. - Tidligere har jeg styrt unna død som humoristisk tema, men jeg har oppdaget at det bor mye komedie i ritualene og måten vi forholder oss til død på. Min største drøm er at du tar med deg denne forestillingen hjem i hjertet ditt. Og at du ler, selv om det kanskje er litt trist, avslutter hun. «tidligere har jeg styrt unna dØd som humoristisK tema, men jeg har oppdaget at det bor mye Komedie i ritualene og måten vi Forholder oss til dØd på.» tekst: Jannik Finstad wiberg. Foto: annie andersson. kondolerer En kondolanse (av latin «condolere», føle med) er en gest eller hilsen som gis til etterlatte etter dødsfall for å vise medfølelse og empati i sorgen.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=29http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=29vIsste du . bruke nationaltheatret på andre måter enn som tilskuer. >> Her finner du praktisk informasjon om kjøp av billetter, samt tips til hvordan du kan -- at hvis du er mellom 15 og 25 år, kan du bli medlem av Unge National og få teaterbilletter til kinopris på alle Nationaltheatrets forestillinger? Du får også eksklusive innblikk i teaterprosessen, og du kan møte skuespillere og delta på andre spesialarrangementer tilknyttet Nationaltheatrets repertoar. Ta kontakt med billettluken for mer informasjon, eller registrer deg som medlem på www.nationaltheatret.no -- at du kan følge Nationaltheatret i sosiale medier? Følg oss på Facebook: www.facebook.com/Nationaltheatret Du kan også følge oss på Underskog, Twitter og Flickr. -- at du kan trenge litt dypere ned i materien? I forbindelse med utvalgte forestillinger arrangeres det Foajé og samtaler for publikum på scenekanten. Informasjon om de ulike arrangementene finner du på www.nationaltheatret.no -- at du kan forhåndsbestille servering i pausen eller holde ditt eget arrangement før eller etter forestilling? Restauranten åpner en halv time før forestillingsstart på hverdager og en time før på lørdager. Interessert? Ta kontakt med restaurantbetjeningen på tlf. 22 00 14 16 eller tlf. 400 01 416. -- at du kan gjøre deg kjent med Nationaltheatrets kunstskatter? Her er landets fremste scenekunstnere portrettert av våre beste billedkunstnere. -- at du kan gå på Ibsen-vandring? Med utgangspunkt i Nationaltheatrets galleri forteller spesialutdannede Ibsen-guider om Ibsen og Nationaltheatret. Interessert? Send en e-post til omvisning@nationaltheatret.no -- at det kan lønne seg å ha is i magen? Ledige billetter til kveldens forestilling selges nemlig til nesten halv pris to timer før forestillingsstart. (Gjelder ikke Torshovteatret, gjestespill og barneforestillinger.) -- at du kan bli teaterkontakt? Som teaterkontakt blir du bindeledd mellom Nationaltheatret og din arbeidsplass eller forening, og vil få store fordeler i forhold til det vanlige publikummet. Interessert? Ring 22 00 14 00 eller send en e-post til marked@nationaltheatret.no -- at du kan bli en støttespiller? Bli medlem i Foreningen Nationaltheatrets Venner! Medlemskapet koster 400 kroner og gir gode fordeler. Interessert? For informasjon og innmelding se www.natvenner.no eller kontakt May Delsbek på tlf. 22 00 14 98. -- at vi har IR-anlegg for hørselshemmede? Det er installert infrarødt anlegg på Hovedscenen. Ved henvendelse til kontrollpersonalet får du låne mottakerapparat eller halsslynge dersom du trenger tilleggsutstyr til høreapparatet ditt. Si fra ved bestilling, så ordner vi plasser som er dekket av IR-anlegget. oGså Fint å vite Grupper på 10 eller flere: cirka 10 prosent rabatt. Grupper på 30 eller flere: cirka 20 prosent rabatt. Pensjonister, studenter og vernepliktige: 25 til 50 prosent rabatt avhengig av plassering i salen. Halvårskort: Gjelder for alle ordinære forestillinger på alle scener i seks måneder fra tegningsdato. Se hva du vil så ofte du vil for 1600 kroner! Gavekort: Fra 100 kroner. Gavekortet er gyldig i to år. Gi en opplevelse som varer! Billettbestilling på telefon 815 00 811: man–fre: fra kl. 09.30 til 18.30 lør: fra kl. 11.00 til 17.00 Billettkontoret holder åpent alle hverdager fra kl. 11.00 til 19.30 og lørdager fra kl. 11.00 til 17.00. Du kan kjøpe billetter på: www.nationaltheatret.no To gode grunner til å kjøpe billetter på nett: 1. Du slipper å sitte i kø på telefonen 2. Billettene blir sendt gebyrfritt hjem til deg i posten www.nationaltHeatret.no2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=30http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=3030 31 toRsHovteAtRet de ForeldrelØse de foReLdReLøse – KoMILAB nR. 5 norgespremiere på torshovteatret 3. noveMBeR 2011 Av dennis Kelly. oversatt av thomas seeberg torjussen. Regi: terje strømdahl. scenografi og kostymer: dagny drage Kleiva. Lyd: balz baumgartner. Maskør: hege ramstad. dramaturg: hege randi tørressen. Med jan gunnar røise, mariann hole, thorbjørn harr. thriller på torshov torshovgjengen står foran sin største utfordring hittil: Hvordan i alle dager skal de finne humoren i blind vold, fremmedfrykt og tvilsomme moralske valg? HANDlINGEN i De foreldreløse får en brå start når det romantiske måltidet til Helene og Daniel blir uventet avbrutt av Helenes bror leon. Han er fullstendig dekket i blod. Forklaringen er at han prøvde å hjelpe en ung mann som lå knivstukket på gaten, men mannen bare reiste seg opp og stakk av. Daniel vil ringe politiet, men Helene nekter. De to søsknene vokste opp som foreldreløse, og nå vil hun beskytte den belastede lillebroren sin. Men når hans forklaring etter hvert begynner å forandre seg, dukker tvilen opp: Hva er det leon egentlig har gjort? – Da vi leste dette stykket innad i Torshovgruppa, lo vi oss fillete i starten, helt til vi skjønte at dette nok ikke egentlig var en komedie, sier Thorbjørn Harr. utilsiktet aktuell Den engelske forfatteren Dennis Kelly har rukket å etablere seg godt innen både teater og fjernsyn. I likhet med avdøde Sarah Kane prøver han å motarbeide en trend der man «glemmer dramaet i dramaet». Kelly mener at forfattere er redde for melodramaet og at de holder tilbake så mye at de ender opp med å skrive karakterstudier helt uten dramatisk nerve. Dennis Kelly er i hvert fall ikke redd for å ta hardt i. Debuten Debris fra 2003 inneholder en gruoppvekkende scene der en far korsfester seg selv. Brutaliteten er et kjennetegn for dramatikken hans, han ønsker å framprovosere en reaksjon hos publikum. Stykkene har også vist seg å være brennende aktuelle, selv om dette ikke er noe han bevisst har gått inn for. Det apokalyptiske After the End har foruroligende mange likhetstrekk med terrorangrepet i london i 2005 og hadde premiere bare en måned etter tragedien, mens Love and Money ble skrevet to år før finanskrisen. vi er alle Foreldreløse Søskenparet Helene og leon er de foreldreløse i stykket. Men foreldreløsheten handler også om følelsen av å være forlatt av det samfunnet som egentlig skal ta vare på oss: Omsorgsapparat svikter, lov og orden strekker ikke til, myndighetene griper ikke inn. Det er2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=31http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=31«da vi leste dette styKKet innad i torshovgruppa, lo vi oss Fillete i starten, helt til vi sKjØnte at dette noK iKKe egentlig var en Komedie.» ikke lenger trygt å gå på gaten. I Storbritannia skaper aggressive ungdomsgjenger frykt hos tilfeldig forbipasserende. – Det er et alvorlig stykke om alt det vi er redd for i samfunnet vårt for tiden. Men det er skrevet på en måte som gjør det morsomt. Og vakkert, sier Harr. – Samtidig som det er veldig mørkt. elementer av psykologisk thriller i seg. Stykket hadde urpremiere i 2009 under teaterfestivalen i Edinburgh, der det vakte stor oppsikt og begeistring. – Vår jobb blir å se hvor mye vi kan legge vekt på humoren i stykket og samtidig beholde det dype alvoret i stoffet. Vi vil prøve å finne knivseggen mellom komedien og tragedien, sier Harr. – Og forhåpentligvis balansere på den. dennis kelly Dennis Kelly er født i 1970 i Barnet, London. Kelly har skrevet følgende stykker: Debris (2003), Rose Bernd (2005), Osama the Hero (2005), After the End (2005), Love and Money (2006), Taking Care of Baby (2007), DeoxyriboNucleic Acid (2007), Our Teacher's a Troll (2009), Matilda, A Musical (2010) og The Gods Weep (2010). Gjennomgående tematikk i hans dramatikk er sterke kvinner, vold, fantasi og identitet. Kelly har også skrevet komiserien Pulling for BBC sammen med Sharon Horgan. Hans stykker er blitt oppført i blant annet Japan, Canada, USA, Australia, Tyskland, Italia og Belgia. utFordrinGen Dennis Kelly sammenlikner et stykke med en person: «Det kan være morsomt og snilt, men også utrolig ondskapsfullt og en skikkelig fi**e. Det bør være fleksibelt.» Denne beskrivelsen passer godt på De foreldreløse, som har mange tekst: marius leknes snekkevåg. foto: Gisle bjørneby.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=32http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=3232 unge national unG-redaKsjonen Som en del av Unge National, Nationaltheatrets tilbud til de mellom 15 og 25, har vi etablert en egen redaksjon av skriveføre og teaterinteresserte gutter og jenter. Denne gjengen på fem gutter og fem jenter ble silt ut i tøff konkurranse med andre. De skriver anmeldelser, kronikker og reportasjer, og lager videoer og radioinnslag som publiseres på bloggen vår. På de nye nettsidene, som er under utvikling, vil de sette agendaen på ung-siden. Deres oppdrag er å være ærlige, kritiske og nysgjerrige. ole enGeset, 20 Studerer statsvitenskap. Er interessert i å se teater! Jeg er også skolerevyentusiast og har jobbet som skuespiller og instruktør. Resten av tiden går til bandet mitt SSSB. Beste teateropplevelse: Verdiløse menn. Den var sårbar, velspilt, usensurert og hadde særegen humor. Prestasjonene til Henrik Mestad i Faderen må jeg nesten også nevne, han var helt fantastisk! Verste teateropplevelse: Lars Øynos Teateret & Vitenskapen på Grusomhetens Teater i 2007. Etter min mening et mislykket forsøk på Artaudteater som ikke gjorde annet enn å overgå tålmodigheten. alexander tunby rosseland, 21 Forhåpentligvis arkitektstudent til høsten. Interesserer meg for teater, rock, vind- og vannsport og ting som skjer fra dag til dag her i verden. Beste teateropplevelse: Det må være julestemningen på Fanny og Alexander og Anton Tsjekhovs Frieriet på Romerike FHS. Verste teateropplevelse: Det er helt klart Antigone på KHiO i 2010. Fysj. desiree isabel bøGH vaksdal, 19 Dramaelev ved Hartvig Nissens videregående skole. Min største interesse er noe så originalt som teater – og amerikanske fengsler. Beste teateropplevelse (er så altfor mange): Valerie Jean Solanas skal bli president i Amerika på Nationaltheatret, Misantropen på KHiO, Vi som er hundre på Rogaland Teater, Unge Werthers lidingar på Det Norske Teatret. Verste teateropplevelse: Et dukkehjem på Nationaltheatret under Ibsenfestivalen 2010, Othello på Nationaltheatret. benJamin wold birmanis, 17 Jeg går på dramalinjen ved Skien videregående skole, og ved siden av skolen liker jeg å skrive. Livet er en interesse i seg selv. Beste teateropplevelse: Lang dags ferd mot natt på Ibsenhuset i 2010. Verste teateropplevelse: Den kulturelle skolesekken, take your pick.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=33http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=33unge national 33 bettina moHr Hansen, 15 Jeg bor på Jar i Bærum, og går siste året på ungdomsskolen. Beste teateropplevelse: Reisen til julestjernen på Nationaltheatret. Verste teateropplevelse: On the Concept of the Face, Regarding the Son of God, som også gikk på Nationaltheatret. amalie kasin lerstanG, 23 Studerer ved tekstforfatterlinja på Westerdals School of Communication. Beste teateropplevelse: Tröstar jag dig nu? på Stockholms stadsteater, regi: Suzanne Osten. Verste teateropplevelse: Da jeg tisset på meg på scenen som 8-åring. Rolle: Leopard 2. andrea Grundt JoHns, 22 Jobber på museum (Bymuseet) og som fotograf- & kameraassistent. Interesser: Kunst, språk og historie. Beste teateropplevelse: Baron von Munchhausen i bande mimée, regissert av Niels Peter Underland. En forestilling med fantastiske illusjoner og til stor inspirasjon. En aha-opplevelse på hvordan man også kan lage teater. Verste teateropplevelse: Det var tungt å fordøye en nesten to timer lang monolog (mener å huske den varte så lenge). En mann, en black box, en rød stol, fem sorte. Om livet i en konsentrasjonsleir. På fransk. nora dokken Harboe, 18 Jeg har gått dramalinjen på Rud videregående skole, og er veldig glad i alt som har med teater å gjøre. Har gått noen år i barneteater og startet min karriere som reveenka i julespillet i Universitetets barnehage. Beste teateropplevelse: The Lion King på Lyceum Theatre. Er svært glad i Afrika, fine kostymer, spennende masker, neshorn og store afrikanske damer som smiler og synger! Denne forestillingen hadde alt dette. Verste teateropplevelse: Blir vel litt feil å henge ut jevnaldrende og stesøsteren min, men Oslo by Steinerskoles oppsetning av Bikubesong må jeg dessverre si er det mest uinteressante jeg noen gang har sett. bJørn Jonssønn berGe, 19 ole morten øwre, 21 Jeg liker litteratur og spesielt drama. Jeg studerer allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sammen med venner har jeg drevet teatersportgruppa 12 Kjelsås, samt en utstilling på Teknisk Museum om teatersport på internett. Beste teateropplevelse: Den ene var da vi satte opp et stykke om Olav Tryggvason i 6. klasse på barneskolen, og jeg spilte Einar Tambarskjelve. Mamma hadde sydd meg en finere kappe enn Kong Olav selv hadde, men jeg syntes den passet meg da jeg svarte «Norge av din hånd, konge» på kongens spørsmål om hva som brast så høyt. Verste teateropplevelse: Påtvungede teaterbesøk på barne- og ungdomsskolen var ofte en trist affære. Har hatt mye moro med ungdomsteater, kost meg med teater på folkehøyskole, og nyter å se teater i Oslo. Beste teateropplevelse: Tröstar jag dig nu? og Gå och bada, Mister Räf! i Stockholm. Fantastisk. Verste teateropplevelse: Som regel husker man det verste best, og jeg husker På bunnen godt.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=34http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=34Opplev Peer Gynt på Løren Peer Gynt-parken på Løren i Oslo er en unik skulpturpark som lar deg følge Ibsens berømte drama akt for akt. Parken er en hyllest til Ibsen og er etablert av Selvaag, selskapet som står bak boligutbyggingen i området. Selvaag er et familieeid selskap som i mer enn 50 år har utplassert skulpturer i bomiljøer, til glede og inspirasjon for beboere og besøkende. Les mer på peergynt.selvaag.no Hold deg oppdatert på våre Facebook-sider: www.facebook.com/peergyntparken. Last ned gratis iPhone App om Peer Gynt-parken fra App Store.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=35http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=35spiller Fortsatt 35 Spilles på Amfiscenen fra 6. oKtoBeR babettes gjestebud Av Karen Blixen. Oversatt av: Inger Hagerup. «Thea Stabell fyller 80 minutter med originale mennesker i livets forunderligste tilskikkelser. Du glemmer rent at du sitter på en klappstol» VÅRT LAND «Thea Stabell fremfører Karen Blixens Babettes gjestebud på en munter og poetisk måte» Dagbladet En av Karen Blixens mest fortryllende noveller handler om kunsten, livet og et skjellsettende måltid. De to søstrene Martine og Philippa levde i stille forsakelse på et lite sted langt nord i Norge, i Berlevåg, for 125 år siden. Deres far hadde vært prost og profet og hadde grunnlagt et fromt og strengt kirkesamfunn. De to prostedøtrene hadde en fransk tjenestepike, Babette, som kom til dem som en jaget flyktning. Men den virkelige forklaringen på at hun bodde hos søstrene, lå dypt i hjertets hemmelige verden. En dag ytrer Babette et spesielt ønske: Hun vil tilberede en festmiddag på prostens 100-årsdag. Et ekte fransk måltid, for denne ene gangens skyld. Forslaget gjør søstrene urolige. Hva vil middagen føre til? Fortalt av Thea Stabell. Regi: Terje Strømdahl. Forestillingen varer ca. 1 time. Ingen pause.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=36http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=3636 spiller Fortsatt Spilles på Hovedscenen fra 14. septeMBeR chet spiller iKKe her Av Lars Saabye Christensen. Bearbeidet av Thorbjørn Harr. Musikalsk ansvarlig: Aslak Hartberg. «Vellykket (.). Det er beatpoesi, forbilledlig ikledd tidsriktig musikk og formidlet av en skuespiller og tre musikere med oppriktig forståelse for og kjærlighet til stoffet» Vg «Dette er en svært god tekst, en oppsetning med nerve og mening, bra musikk og en fremragende Thorbjørn Harr. Et musikerliv skildret med en egen sart beiskhet. Coolt og sårt. Skaff deg en billett» Dagbladet Forestillingen gikk for fulle hus på Siden den 13 år gamle Daniel hørte Chet Baker på radio har han hatt ett eneste mål i livet: å nå den tonen som er så rein at ingen vet hvor den kommer fra. Alt annet har han forsaket. 35 år gammel ser han tilbake. Var det verdt det? Er man nødt til å leve et kjipt liv for å skape stor kunst? I likhet med rollefiguren Daniel har Thorbjørn Harr vært fascinert av Chet Bakers musikk siden tenårene. Kontrasten mellom Bakers musikk og det livet han levde, inspirerte Harr til å utarbeide et teaterkonsept med ham selv og en jazztrio på scenen. Han presenterte ideen for lars Saabye Christensen, som et års tid senere kom tilbake med stykket Chet spiller ikke her. Med dette som utgangspunkt har Thorbjørn Harr og lars Saabye Christensen samarbeidet om denne oppsetningen. Forestillingen varer ca. 1 time og 20 minutter. Ingen pause. Regi: Sofia Jupither og Thorbjørn Harr. Lysdesign: linus Fellbom. Masker: Rege Ramstad. Dramaturg: Gerd Stahl. Med Thorbjørn Harr. Musikere: Anders Aarum, Per Oddvar Johansen og Aslak Hartberg. Etter dette har Thorbjørn Harr vunnet Kritikerprisen og Blå fugl (for radioteater-versjonen). Torshovteatret i 2009 og 2010.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=37http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=37spiller Fortsatt 37 Spilles på Hovedscenen fra 1. septeMBeR hedda gabler Av Henrik Ibsen. Språklig bearbeidelse: Ole Johan Skjelbred. «… idérik Hedda Gabler» Aftenposten «Aldri har jeg ledd og frydet meg mer under et møte med Hedda Gabler» VG Utforkjøringen starter når hun ikke lenger kan overdøve den nagende stemmen som sier: kanskje det kunne vært annerledes? Regidebutanten Peer Perez Øian hevder at den økonomiske og individuelle friheten i vårt samfunn er et paradoks. Vi krever av oss selv at vi skal lykkes på så mange områder, ikke bare økonomisk og emosjonelt, men også som skapende individer. Han setter fingeren på kreativitetstyranniet og på de høye forventninger dagens generasjon av unge har til selvrealisering. Peer Perez Øians oppsetning har spilt for fulle hus, først på Malersalen, så på Amfi. Men publikum vil ha mer. Derfor spilles Hedda Gabler på Hovedscenen fra 1. september 2011. Regi: Peer Perez Øian. Scenografi og kostymer: Eilev Skinnarmo. Lysdesign: Magnus Mikaelsen. Masker: Elisabeth Andresen. Med Mattis Herman Nyquist, Andrea Bræin Hovig, Tone Mostraum, Christian Greger Strøm, Bjørn Skagestad. Forestillingen varer ca. 1 time og 30 minutter. Ingen pause.2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=38http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=38dnbnor.no DnB NOR er stolt hovedsamarbeidspartner med Nationaltheatret. Vi ser det som en viktig oppgave å samarbeide med norsk kulturliv, idrett og utvalgte organisasjoner både lokalt og nasjonalt. M for Mangfold2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=39http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=39Vi er stolte av å kunne støtte kunstnere som inspirerer og stimulerer Artister, musikere, dansere og skuespillere er verdens beste på kommunikasjon. Kommunikasjon danner også grunnlaget for Telenors virksomhet – det har det gjort i mer enn 150 år. Vi har et bevisst og aktivt engasjement inn mot kulturlivet. Telenor er stolte over å kunne støtte Nationaltheatret og dets kunstnere som inspirerer og stimulerer sitt publikum gjennom ord, sang og bevegelse. Telenor-konsernet er en internasjonal tilbyder av kommunikasjonstjenester innen tele, data og media. Telenor-konsernet har mobilvirksomheter i 11 markeder i Norden, Sentral- og Øst-Europa og Asia, i tillegg til en økonomisk eierandel på 39,6 prosent i VimpelCom Ltd. som har mobilvirksomheter i 20 markeder. Telenor-konsernet er en av verdens største mobiloperatører med 120 millioner abonnement i sine konsoliderte virksomheter per 1. kvartal 2011, en omsetning i 2010 på 95 milliarder kroner og ca. 33.000 ansatte. Telenorkonsernet har hovedkontor i Oslo. Les mer informasjon om Telenor-konsernet på www.telenor.com/no/2011-09-06T16:15:10+02:00http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=40http://groset.ipapercms.dk/Nationaltheatrethoest2011/Nationaltheatrethoest2011/?Page=40Returadresse: Nationaltheatret, Postboks 1225 Vika, N-0110 Oslo Jeanne d’arc premierepåHovedscenen25.August2011 IstIalIa urpremierepåAmfiscenen27.August2011 I år skal det være moderne urpremierepåmAlersAlen31.August2011 kafka – komIlab 4.1 urpremierepåtorsHovteAtret1.september2011 hedda Gabler påHovedscenenfrA1.september2011 høyt oppe I fJellet ipublikumsrestAurAnten12.og13.september2011 eIketreet – komIlab 4.2 skAndinAviApremierepåtorsHovteAtret14.september2011 chet spIller Ikke her påHovedscenenfrA14.september2011 kondolerer – komIlab 4.3 urpremierepåtorsHovteAtret24.september2011 babettes GJestebud påAmfiscenenfrA6.oktober2011 rockeulven premierepåHovedscenen13.oktober2011 mInus 2 norgespremierepåAmfiscenen15.oktober2011 de foreldreløse - komIlab nr. 5 norgespremierepåtorsHovteAtret3.november2011 sonIc hamlet urpremierepåmAlersAlen5.november2011 vIeux carré norgespremierepåHovedscenen11.november2011 kunst premierepåAmfiscenen16.november2011 www.natIonaltheatret.no – den beste måten å holde seg oppdatert på!2011-09-06T16:15:10+02:00